”Herren er virkelig oppstått og er blitt sett av Simon!” (Luk 24:34).

Jesus modellerer, i møte med Simon etter oppstandelsen, en av sine viktige mentorkvaliteter som er beskrevet av profeten:

”Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem.” (Jes 42:3).

Jesus demonstrerte Guds godhet, som ifølge apostelen driver mennesker til omvendelse (Rom 2:4).

Anerkjennelse

Guds godhet og velgjørenhet er sider av Hans ubetingede kjærlighet til oss.

• Erfares når Han gir oss regn, avlinger, mat og glede (Apg 14:17).
• Varer evig (Jes 54:8).
• Er blitt oss til del gjennom Jesus Kristus (Ef 2:7.14-18, Tit 3:4-5).

Jesus…

• Er interessert i Simons arbeid og suksess, men er mer interessert i ham som person.
• Fokuserer på muligheter i stedet for problemer.
• Elsker Simon høyt nok til å godta hans sterke sider og styrke dem.
• Aksepterer – av kjærlighet – Simons svake sider og arbeider med dem.
• Godtar Simon i en slik grad at Han gav ham spillerom til å gjøre feil.
• Møter den sønderknuste Simon med en ømhet som fører til en grunnleggende karakterendring.

Alle som har blitt Guds barn, har fått erfare Hans ”rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet” (Rom 2:4) som skyldes at Han har akseptert oss gjennom Jesus Kristus. Vi har ikke bare blitt tilgitt og rettferdige:

• Vi er korsfestet med Ham (Rom 6:6).
• Vi er begravet med Ham (Rom 6:4).
• Vi er gjort levende med Ham (Ef 2:5).
• Vi er oppreist med Ham (Ef 2:6).
• Vi er satt med Ham i himmelen og regjerer med Ham (Ef 2:6).
• Vi skal åpenbares i herlighet sammen med Ham (Kol 3:4).

Gud anerkjenner og favoriserer oss helt ufortjent! Ledere trenger uten tvil være på vakt overfor fristelsen til å akseptere og godta mennesker ut fra visse betingelser:

• ”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet,” (Kol 3:12).
• ”Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!” (Ef 4:32).
• ”Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle.” (1Tess 5:15).
• ”Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt.” (2Tim 2:24).

Kristi kjærlighet tilskynder, verner og holder oss i vennlighet mot alle (Rom 5:5, 2Kor 5:14).

Oppmuntring

Jesus oppmuntret Simon med ord:

• Gav Simon navnet Peter (Joh 1:42).
• Lovet å gjøre Simon til menneskefisker (Mark 1:17).
• Anerkjente Simons bekjennelse ved å kalle ham Peter og bekreftet at han hadde talt med guddommelig åpenbaring (Matt 16:16-18)
• Forutså og sa at Simon skulle oppleve en helomvending (Luk 22:34).

Fra Guds side var Simon Kefas/ Peter, ”klippen” (Mark 16:7).

Jesus oppmuntret Simon ved gjerninger:

• Steg tidlig ut i Simons båt (Luk 5:2-3).
• Ba Simon om å gå på vannet (Matt 14:28-29).
• Valgte ut Simon til å være med i den indre sirkelen av tre (Mark 5:37).
• Gav Simon privattimer (Matt 17:25-27 og 18:21-35).
• Betrodde Simon ansvar for forskjellige ting (Luk 22:8.32, Joh 4:2, Mark 6:39-41, Matt 10:1.5-8).

En disippel/ lederskapslærling vokser best i et nært og forpliktende fellesskap og i en atmosfære av stadig oppmuntring. Likeså er kloke mentorer gode til å kommunisere anerkjennelse og flinke til å bekrefte den de veileder (5M 1:38 og 3:21-22.28 og 31:7-8 og Josva 1:1-9).

Oppmuntring er særlig viktig i tider når man mislykkes.

• Det er viktig å skille mellom arbeidet til personen som mislykkes og atferden som forårsaket at han kom til kort.
• Mislykkethet er ikke slutten, men snarere en forsinkelse på veien mot det endelige målet.
• Fokuser ikke så mye på bommerten som på det man kan lære av denne.
• Velg det bedre framfor det bitre!

Oppmuntring gir ikke automatisk retning. Derfor må vi være oppmerksom på at vi kommer til å oppmuntre dem vi veileder mer ved en klar vilje til å lede dem gjennom et vel gjennomtenkt mentorprogram, enn ved stadige oppmuntrende ord:

”Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten. For den er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbaret for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.” (Kol 1:26-29).

Nøkkelprinsipper fra Jesu mentormodelle, som bør styre all langsiktig lederutvikling:

• Bli enig med den du skal trene om hvilke mål dere har.
• Bygg din mentortjeneste først og fremst på fellesskap.
• Skap et solid grunnlag for tillit.
• La det å fungere som en modell være den viktigste måten du øver innflytelse på.
• Sørg for tid med tilstrekkelig kvalitet og kvantitet.
• Tilpass opplegget etter behovene.
• La Guds ord være i sentrum for alt du gjør.
• Gjør tjeneste sammen.
• Legg vekt på oppmuntring.
• Etabler et gjensidig forpliktende forhold til den du veileder.
• Gi dem sunne utfordringer.
• Legg vekt på at de blir utrustet ved Den Hellige Ånd.
• Bygg opp en visjon og motivasjon for reproduksjon og multiplikasjon.
• Gi dem du trener tilgant til ditt nettverk av mennesker og ressurser.
• Evaluer jevnlig resultatet av mentorarbeidet.
• Glem ikke bønnens betydning hele veien.
• Avslutt veiledningsperioden, men fortsett vennskapet.

For å kunne oppmuntre, trenger vi selv oppmuntring og særlig en direkte utrustning med guddommelig styrke: ”Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.” (Rom 15:4).

Åndelige ledere og spesielt mentorer har en tjeneste som i høy grad dreier seg om menneskelige relasjoner. Derfor behøver de stadig å fylle opp sitt indre ved kilden i Gud: ”Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.” (Jes 40:31 jf 1Sam 30:6m Mark 14:32-42).

Utsendelse

I Joh 21 finner vi en sammenheng der den oppstadne Jesus på en spesiell måte viser sin godhet mot Simon. Og Simon lærer to viktige sannheter:

1. Alt som blir gjort i egen kraft uten tilskyndelse og ledelse fra Gud, er dømt til å mislykkes.
2. Når Guds mennesker vil gå ut på Hans ord for å nå mennesker, vil de få se utrolige resultater.

Jesus tar Simon tilbake til det punktet han sviktet (Joh 21:15-17 jf Matt 26:33). Simons tre alvorlige og beskjedne svar viser at hans anger har visket bort hans tidligere stolthet og selvsikkerhet.

Hver bekjennelse fra Simon ble etterfulgt med et oppdrag fra Jesus. Simon får en dobbel oppgave med å skaffe åndelig føde til de unge, uerfarne og sårbare Guds barn og i tillegg å nære, veilede, verne og ha omsorg for de modne og sterke.

Jesu utsendelse av Simon er som Jesu innbydelse til disippelskap: ”Følg meg!” (Mark 1:17, Joh 21:22). Dette kallet innebærer:

• Utfordringen om å gi avkall på alle andre ambisjoner.
• Hemmeligheten ved fremadskridende helliggjørelse.
• Hvordan bære frukt.
• Hvordan herliggjøre Gud.
• ALT som skal til for å vokse til likhet med Jesus.

Farer…

• Faren ved å begynne en tjeneste for Gud i egen kraft, og dermed be om å mislykkes.
• Faren ved å engasjere seg i arbeide for Gud uten at grunnlaget er en dyp kjærlighet til Ham.
• Faren ved å anta at Guds generelle vilje og ikke et personlig kall er nok for å legitimere en tjeneste for Ham.
• Faren for at sekundære oppgaver skal føre en inn på sidespor, slik at Guds egne prioriteringer kommer ut av fokus.

Kvaliteten i et åndelig lederskap bygger på kvaliteten av overgivelsen til å følge Herren.

Velsignelse

”Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen.” (Luk 24:50-51).

Jesus avsluttet sin treningsperiode for disiplene sine med å gi dem Guds velsignelse.

Guds plan om å velsigne hele verden kan bare bli til virkelighet gjennom frelse og hvile i Jesus Kristus:

”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.” (Gal 3:13-14).

”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.” (Ef 1:3).

”Like sikker som grenen som er på vintreet bærer frukt, like sikkert og mer enn det, vil et menneske som er i Kristus og lever i hans velsignelse, bli gjort til velsignelse for andre.” (Andrew Murray).

Nattverd.

All åndelig velsignelse vi mottar, er velsignelse tiltenkt andre mennesker (Gal 6:10, Ef 2:10, 1Tim 6:18, Rom 15:29).

Vi kan kanalisere Guds velsignelse til en verden som ligger i mørke fordi Satan har forblindet den, og fordi vantro, skyld, håpløshet og frykt råder. Slik kan vi tjene som lys i verden og gi et gjenskinn av Ham som sa at Han var verdens lys (Matt 5:14, 2Kor 4:4, Joh 8:12).

Vi er som ”lysets barn” (Joh 12:36)…

• Adoptert inn i den guddommelige familie (Rom 8:15).
• Lever under guddommelig beskyttelse (Rom 13:12.14).
• Får guddommelig støtte (Joh 14:16-19).

”Det er når vi gir oss selv som en velsignelse for andre, at vi spesielt kan rekne med Guds velsignelse over oss.” (Andrew Murray).

Løftet om å få velsignelse igjen gjelder…

•  Velsign og du vil bli velsignet (1Pet 3:9).
• Gi og du skal få (Luk 6:38).
• Elsk og du skal bli elsket (Ord 8:17).
• Tilgi og du skal bli tilgitt (Matt 6:14).
• Gi ære til Gud og Han vil gi ære til deg (1Sam 2:30).
• Så rikelig og høst rikelig (2Kor 9:6).

Bønn er det sterkeste middelet vi har, til å bringe velsignelse inn i andres liv. Bønn, uavhengig av situasjon og person, forløser:

• Oppmuntring.
• Trøste.
• Håp.
• Trygghet.
• Visdom.
• Ledelse.
• Styrke.
• Helbredelse.
• Beskyttelse.
• Økonomi.

Bibelske personer som levde dette prinsippet:

• Isak velsignet Jakob (1M 28:1-3).
• Jakob velsignet sønnen (1M 9:28).
• Moses velsignet israelittene (2M 39:43, 5M 33:1).
• Josva velsignet Kaleb (Josva 14:13).
• David velsignet familien sin (1Krøn 16:43).
• Naomi velsignet Boas (Rut 2:19-20).
• Simon velsignet Josef og Maria (Luk 2:33-34).

”Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!” (4M 6:24-26).