Jesu oppstandelse er et av de mest sentrale og omdiskuterte temaene i kristen tro. Ifølge det Nye Testamentet (NT) ble Jesus korsfestet, døde og ble gravlagt, og på den tredje dagen etter hans død sto han opp fra de døde. For kristne er oppstandelsen et grunnleggende bevis på at Jesus var den lovede Messias og Guds Sønn. Det er et teologisk, historisk og filosofisk tema, og det finnes flere grunner som ofte fremsettes for å støtte troverdigheten av oppstandelsen.

Så… hva vet vi om Jesu oppstandelse?

De viktigste kildene vi har om Jesu oppstandelse kommer fra de fire evangeliene i NT, samt noen tidlige kristne brev. Dette er hovedsakelig:

1. Evangeliene (Matteus, Markus, Lukas og Johannes) – Alle de fire evangeliene bekrefter at Jesus ble korsfestet, døde og ble gravlagt, og at han på den tredje dagen oppstod fra de døde. Hver evangelist gir en litt forskjellig detaljert beretning, men det er en grunnleggende enighet om oppstandelsen. Forskere har pekt på at de var skrevet av ulike forfattere, i ulike miljøer, og på forskjellige tidspunkter, noe som tyder på at oppstandelsen ikke ble «oppfunnet» i ettertid, men reflekterer en tidlig og konsistent tro (Crossan, J.D., The Historical Jesus: The Life of a Mediterranean Jewish Peasant, 1991).
2. Apostlenes gjerninger – Denne boken, skrevet av Lukas, beskriver hvordan de tidlige apostlene og den tidlige kirken forkynte Jesu oppstandelse som grunnlaget for troen. Lukas skildrer hvordan apostlene forkynte at «Jesus er oppreist fra de døde» i sine tidlige misjonsreiser (Apg 2:24, 32; 4:10).
3. Paulus’ brev – Paulus, en av de tidligste og mest innflytelsesrike lederne i den tidlige kristne kirken, refererer til oppstandelsen i flere av brevene sine, særlig i 1.Korinterbrev 15. Her beskriver han oppstandelsen som et fundament for troen og nevner at flere vitner (blant annet Peter, de andre apostlene og Paulus selv) har sett den oppstandne Jesus (1 Kor 15:3-8). Paulus’ brev kan dateres til en tid nær de hendelsene de beskriver, og mange historikere anser hans vitnesbyrd som en tidlig og autentisk kilde.

Hvordan kan oppstandelsen være troverdig?

Det finnes flere argumenter som både teologer og historikere bruker for å understøtte troverdigheten av Jesu oppstandelse. Disse argumentene kan deles inn i flere kategorier:

1. Vittnesbyrd fra flere vitner

Evangeliene og Paulus beskriver hvordan flere mennesker, inkludert de 12 apostlene og andre disipler, var vitne til at Jesus sto opp fra de døde. Dette inkluderer både kvinner og menn, og de forskjellige beretningene peker på forskjellige detaljer som understøtter hverandre, og gir inntrykk av at de ikke er blitt oppfunnet for å skape en samordnet historie. I 1. Korinterbrev 15:3-8 beskriver Paulus en tidlig kristen trosbekjennelse som går tilbake til kort tid etter Jesu død, der han sier at «han (Jesus) ble sett av Kefas (Peter), deretter av de tolv.»

Kvinner som de første vitnene – I de tidlige kristne samfunnene var kvinnene ikke ansett som pålitelige vitner i juridiske sammenhenger, men det er likevel kvinner som er de første som finner Jesu tomme grav og som møter den oppstandne Jesus. Mange historikere mener at dette er et tegn på at beretningene er ekte, og ikke oppdiktet for å skape troverdighet.

Historikeren Richard Bauckham i sin bok Jesus and the Eyewitnesses (2006) peker på at kvinner, spesielt i den jødiske kulturen, ville vært de siste som blitt brukt som pålitelige vitner om beretningen var fabrikert.

2. De tidlige vitnemålene

De første vitnemålene om oppstandelsen er noen av de eldste tekstene vi har i NT, og mange av disse kan dateres til kort tid etter hendelsene. For eksempel regnes 1.Korinterbrev 15:3-8 som en tidlig trosbekjennelse som stammer fra bare noen få år etter Jesu død (mange mener at den stammer fra rundt 30–35 e.Kr.), og den bekrefter oppstandelsen som en sentral del av den kristne troen. Dette viser at troen på oppstandelsen var til stede svært raskt etter hendelsene, noe som gjør det lite sannsynlig at det kunne være et resultat av mytisk utvikling.

Forskeren Gerd Lüdemann, som er kjent for å være kritisk til den kristne troen, sier at oppstandelsen ikke kan ha vært et resultat av mytisk utvikling, fordi troen på oppstandelsen er dokumentert så tidlig (Lüdemann, The Resurrection of Jesus: History, Experience, Theology, 2004).

3. Manglende bevis på at kroppen ble stjålet

En av de første teoriene som ble fremmet av de som ønsket å motbevise oppstandelsen, var at Jesu kropp ble stjålet fra graven. Imidlertid finnes det ingen historiske bevis som støtter denne teorien, og det virker usannsynlig at de tidlige kristne disiplene, som ble forfulgt og martyrdømt for sin tro, ville ha løyet om oppstandelsen eller risikert livet sitt for å dekke over et «tyveri» av en kropp.

Historikeren N.T. Wright, i sin bok The Resurrection of the Son of God (2003), argumenterer for at det er høyst usannsynlig at de tidlige kristne, som led under stor forfølgelse, ville ha risikert livet sitt for en oppdiktet hendelse.

4. Den dramatiske endringen i disiplene

Før oppstandelsen var de tidlige disiplene preget av frykt og tvil. Etter Jesu oppstandelse ser vi en markant endring i deres liv. De som hadde vært redde og skjulte seg, ble modige forkynnere som risikerte sine liv for å spre budskapet om Jesus og hans oppstandelse. Mange av dem ble martyrer. Den raske omvendelsen og de dramatiske forandringene i disiplenes liv tyder på at de faktisk trodde at de hadde sett den oppstandne Jesus.

Michael Licona i The Resurrection of Jesus (2010) påpeker at denne plutselige omvendelsen er en av de sterkeste historiske indikasjonene på at disiplene faktisk trodde på oppstandelsen.

5. Fravær av noen konkurrenter som motbeviser hendelsen

Det er bemerkelsesverdig at det ikke finnes noen samtidige kilder (utenfor NT) som direkte motbeviser Jesu oppstandelse, til tross for at det var mange som prøvde å motbevise eller undergrave kristen tro. De jødiske og romerske autoritetene på den tiden var ikke i stand til å fremlegge bevis som kunne undergrave historien om oppstandelsen. Om dette var et oppdiktet fenomen, kunne man forvente at samtidige kilder skulle ha konfrontert det på en mer direkte måte.

6. Jesu oppstandelse i lys av profetier

I det Gamle Testamentet er det flere profetier som kristne mener peker mot Messias’ oppstandelse, som for eksempel Salme 16:10, som sier: «Du skal ikke overgi min sjel til dødsriket, heller ikke la din Hellige se forråtnelse.» Kristne ser oppfyllelsen av disse profetiene i Jesu oppstandelse.

Forskeren Peter Williams, i sitt verk Can We Trust the Gospels? (2018), påpeker hvordan oppstandelsen kan sees som en oppfyllelse av jødiske profetier, og det er et sentralt tema i kristen teologi.

Kan Jesu oppstandelse være troverdig i sammenligning med andre hendelser i historien?

Noen kritiske historikere og filosofer vil hevde at det er svært vanskelig å bevise mirakler som oppstandelsen på en objektiv, vitenskapelig måte. Det er ingen bevis som kan fremstilles på samme måte som fysiske gjenstander eller hendelser som kan observeres i sanntid. Derfor kan troen på oppstandelsen ofte beskrives som en troshandling, som er basert på historiske vitnemål, personlige erfaringer og teologiske overbevisninger.

William Lane Craig hevdet at oppstandelsen er et spørsmål om «den beste forklaringen» på de tilgjengelige historiske dataene.

---

Selv om det ikke finnes fysiske bevis for Jesu oppstandelse på samme måte som andre historiske hendelser, er det flere faktorer som støtter troen på at det er et historisk faktum. De tidlige vitnesbyrdene, den dramatiske endringen i disiplene, og den raske spredningen av troen på oppstandelsen er noen av de viktigste faktorene som taler for troverdigheten til Jesu oppstandelse. For kristne er det ikke bare en historisk hendelse, men også et fundamentalt element i troen på Guds frelse og håp om evig liv.