”Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.” (Matt 5:13b).

Kan salt miste sin kraft?

Salt i seg selv forblir alltid salt. Det er kjemisk stabilt og forandrer seg ikke. Likevel taler Jesus om salt som mister sin kraft. Hva mener han?

Han taler om disipler som mister sin virkning i verden. De har fått liv fra ham, et liv som aldri kan gå i stykker, men de kan forsømme sitt kall. De kan unnlate å leve ut den kraften Jesus har gitt dem.

”Så lenge vi ikke forstår hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft…” (Ef 1:19-23).

Når vi ikke er bevisste på hva vi eier i Kristus, kan vi føle oss svake og ubetydelige. Men Jesus kaller oss tilbake. Han minner oss om hvem vi er, og hvorfor vi er her. Han kaller oss til å være salt – til å gjøre en forskjell i verden.

Vi kan være jordens salt, men vi kan også velge å ikke utøve saltets virkning. Hvordan skjer det?

1. Vi gjemmer saltet bort

Saltet blir liggende trygt i saltbøssa. Vi holder troen for oss selv, innenfor kirkens vegger, i våre trygge fellesskap. Vi trekker oss unna fordi verden virker utrygg og krevende. Men hva skjer da?

”Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” (Matt 16:24-25).

Den som gjemmer bort sin tro, vil aldri erfare dens kraft. Gud støtter kraftig den som søker ham, deler troen og lever som et synlig lys i verden.

2. Vi blander saltet med noe annet

Om vi blander salt med sukker, mister det sin funksjon. Slik kan også troen vannes ut når vi lar oss prege mer av verden enn av Kristus. Da mister vi klarheten i budskapet og kraften i vårt kall.

”Salt er en god ting, men når saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Da duger det verken i jord eller gjødsel, det blir kastet ut.” (Luk 14:34-35).

3. Vi forveksler saltet med sukker

Vi kan ta feil av sukker og salt – inntil vi smaker på det. Noen ganger vil vi heller søtgjøre evangeliet enn å la det være konfronterende. Vi sukker det til, så det blir lettere å svelge, men mister da dets evne til å utfordre og forandre liv.

Jesus kalte oss til å være salt, ikke sukker. Salt som renser, bevarer og skaper tørst.

Alvorlig advarsel, men med håp

”… hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.” (Matt 5:13b).

Om vi ikke lever som disipler, vil vi miste vår innflytelse. Troen vår vil ikke bety noe for dem rundt oss. Vi vil bli irrelevant, og til slutt vil verden trampe oss ned, ikke fordi vi er for tydelige, men fordi vi er blitt ubetydelige.

Men det finnes en vei tilbake!

Jesus kaller oss til å vende om, til å la oss renses, til å gjenoppdage hva det betyr å være hans disipler.

”Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud. … Omgås i visdom dem som er utenfor. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.” (Kol 4:2-6).

Vi er kalt til å være salt i verden. La oss ikke miste smaken!