”Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa…” (Matt 5:1-2).

”Da han så folket…” Galileas fattige bønder og fiskere står foran Jesus. Dette er mennesker med en dyp lengsel etter den frelseren Gud har lovet. Jesus ser dem. Han ser deres nød, deres oppgitthet.

”Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.” (Matt 9:36).

”…gikk han opp i fjellet” Fjellet, en av åsene nordvest for Kapernaum, er et vakkert sted. Fuglesang fyller luften, anemonenes farger lyser opp skråningen, og i det fjerne skinner Genesaretsjøen i sollyset. Men dette er mer enn bare et naturskjønt bilde. Det er et motiv fra Israels historie: Akkurat som Moses gikk opp på Sinaifjellet for å ta imot Guds lov, går Jesus opp på fjellet for å gi sin undervisning. Her er det nye Sinai, og Jesus er den nye Moses som samler Guds folk og gir dem sin lov.

”Der satte han seg…” Dette var skikken for jødiske lærere og rabbier når de underviste.

”…og disiplene hans kom til ham” Bergprekenen er disippelundervisning. Jesus taler til dem som vil følge ham i tro og kjærlighet. De kommer nærmere ham. Nærmest Jesus på fjellet sitter disiplene. Rundt dem er folkemengden.

I Matt 28:19 utvides denne sirkelen: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler…”

I den ytterste sirkelen sitter vi. Hva ser Jesus hos deg? Ser han ditt ytre? Din tretthet? Din lengsel? Din tørst etter et meningsfylt liv? Han ser DEG. Han lengter etter øyenkontakt. Etter fellesskap.

”Han tok til orde, lærte dem og sa…” En disippel er en som stadig lærer. Ingen blir ferdig utlært i Kristus. Uansett alder og erfaring, behøver vi fortsatt å være i lære hos ham.

Himmelen lander i oss gjennom Jesu ord. Hans ord gjør oss rike på himmelske skatter. Vi får noe å gi videre til dem vi møter.

”Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.” (Jes 50:4).

En Jesu disippel er aldri ferdig, men alltid på vei. Jesus vil stadig gi nye oppdagelser, nye erfaringer, nye dybder av sin godhet.

”Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.” (Joh 8:31).

Les Bibelen langsomt. La ordene synke inn. La deg bli stoppet av en setning, et ord eller kanskje det som ikke blir sagt. Noen leser Bibelen på denne måten:

1. gjennomgang: Se Guds plan for deg. Det kan være fristende å handle umiddelbart, men vent!
2. gjennomgang: La ordene synke inn. La det frosne i deg smelte (Sal 147:18). Vent!
3. gjennomgang: Fylles av Jesu tanker, kjærlighet og godhet. Gå videre med ham.

Joh 8:31 i den engelske Jerusalemsutgaven lyder slik: ”If you make my word your home, you will indeed be my disciples.” – ”Hvis dere tar bolig i mitt ord, blir dere i sannhet mine disipler.”

Jesu ord er et hjem for hans disipler. Der finner vi hvile og veiledning.

”Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! Da han vandret langs Galileasjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. De forlot da straks garna sine og fulgte ham…” (Matt 4:17-25).

Jesus kaller oss til fellesskap, til liv og tjeneste i hans nærvær.

”Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.” (Matt 11:28-30).