«Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver all slags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.» (Matt 5:10-12).

Forfølgelse som en del av disipellivet

«Salige er de som blir forfulgt…» Jesus legger ikke skjul på realitetene: Å følge ham kan føre til lidelse og forfølgelse.

Han selv erfarte dette. Hvorfor?

«Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (Joh 3:19).

Jesus var lyset i en mørk verden. Og han advarer sine disipler om at de vil få samme behandling:

«Kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, så skal de også holde deres.» (Joh 15:20).

For rettferdighets skyld

Jesus levde annerledes. Han var ikke styrt av verdens verdier, men av Guds rike. Når vi følger ham, forvandles vi. Vi får et nytt sinn, nye verdier og et nytt mål med livet.

«Regn dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» (Rom 6:11).

«La dere ikke lenger prege av denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes.» (Rom 12:2).

Men dette gjør oss også fremmede i verden. Verden mistror og avviser dem som ikke passer inn. Historien viser at annerledes mennesker ofte blir mistenkeliggjort og trakassert.

Jesus vil at vi skal huske dette:

«For himlenes rike er deres.»

Når vi lider for Jesu skyld, er vi ikke alene. Himmelens konge åpner seg for oss, og vi får en dypere åpenbaring av hans nærvær.

Stefanus erfarte dette da han ble steinet:

«Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» (Apg 7:56).

Kristus, som ellers sitter ved Faderens høyre hånd, reiste seg for sin martyr. Han svikter aldri dem som lider for hans skyld.

For Jesu skyld

«Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver all slags ondt på dere for min skyld.»

Det er en forskjell på å lide på grunn av egen urett og å lide for Jesu skyld. Lidelsen kommer når vi reflekterer hans renhet, sannhet og kjærlighet. Dette provoserer dem som elsker mørket. Løgner og baktalelse brukes som våpen.

Men Jesus viser at han identifiserer seg med de forfulgte:

«Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:4).

Forfølgelse av hans disipler er forfølgelse av ham selv. Og til dem som rammes, lyder hans ord:

«Salige er de… Ja, salige er dere…»

Glede midt i lidelsen

«Gled og fryd dere…»

Hvordan kan Jesus si dette? Skal vi ikke klage over urettferdighet? Skal vi ikke synes synd på oss selv?

Nei. Vår respons skal ikke være bitterhet, selvmedlidenhet eller sinne. Jesus sier:

«Gled dere på den dagen og spring av fryd!» (Luk 6:23).

Dette forvirrer fienden. Han forventer nederlag og fortvilelse. Men når vi reiser oss i lovsang og tilbedelse midt i prøvelsene, mister han sin makt over oss.

Den evige lønn

«For stor er den lønn dere har i himmelen.»

Lønnen er fellesskap med Herren. Når vi lider for hans skyld, er det et tegn på at vi hører til hos ham. Apostlene forstod dette:

«Dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.» (Fil 1:29).

En sann disippel blir ikke overrasket over forfølgelse. Tvert imot, han forstår at det er en naturlig del av å følge Jesus.

I godt selskap

«For slik forfulgte de profetene før dere.»

Vi er ikke alene. Profetene, apostlene og troende gjennom alle tider har opplevd det samme. Vi står i en lang linje av vitner som har erfart Guds trofasthet i lidelsen.

Jakob minner oss om dette:

«Mine brødre! Ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. Se, vi priser dem salige som holder ut.» (Jak 5:10-11).

Lidelse for Jesu skyld er ikke forgjeves. Det er en del av vår vandring mot herligheten. Og midt i prøvelsene er han med oss:

«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt 28:20).