”Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.” (Matt 5:9)

Fredsfyrsten taler

”Salige er de som stifter fred…”

Det er Fredsfyrsten selv som taler.

”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømme er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” (Jes 9:6)

Han beskriver hvordan hans rike skal være:

”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.” (Rom 14:17)

Først og fremst vil han at vi skal ha et rett forhold til Gud – i rettferdighet – slik at vi kan ha fellesskap med ham i sann fred. Jesus har skapt denne freden ved å forsone oss med Gud:

”For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.” (Ef 2:14-16)

”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.” (Rom 5:1-2)

Hva betyr det å stifte fred?

Det hebraiske ordet shalom betyr ikke bare fravær av konflikt, men også helse, velferd, gode relasjoner – alt som skaper menneskelig lykke. Fredsfyrsten kaller oss til å kjempe for dette!

Å stifte fred handler ikke om å unngå konflikter, men om aktivt å gå inn i urolige situasjoner for å bringe forsoning. Vi kalles til å skape fred, ikke bare ønske den. Dette innebærer å handle, å være proaktive:

”Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!” (Sal 34:15)

”Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!” (Rom 12:18)

”Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.” (Heb 12:14)

Men dette er ikke en passiv fred. Jesus kaller oss ikke til å tie for husfredens skyld, men til å stå opp mot urett. Å være en fredsstifter krever mot, og vi må aldri slutte fred med ondskapen:

”Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent! Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer meg til den er fullført! Tror dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men strid!” (Luk 12:49-51)

Denne kampen kan gå helt inn i våre familier:

”For fra nå av skal fem i et hus være i strid med hverandre, tre mot to og to mot tre. Far skal stå i strid mot sønn, og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.” (Luk 12:52-53)

Det kan også gjøre vondt i oss selv, når vi må erkjenne våre feil, ydmyke oss og søke forsoning:

”Dersom du bærer fram ditt offer til alteret og der kommer i hu at din bror har noe imot deg, så la ditt offer bli liggende foran alteret og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær fram ditt offer!” (Matt 5:23-24)

Jesus’ død på korset viser hva det kostet ham å skape fred. For oss kan det også koste mye, kanskje til og med forfølgelse:

”Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.” (Matt 5:10)

Guds barn i verden

Jesus, Guds Sønn, var den største fredsstifteren:

”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh 3:16)

Nå sender Gud sine barn ut i verden for å fortsette Jesu gjerning. Vi er kalt til å være fredsstiftere og forsoningsagenter:

”Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser, og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!” (2Kor 5:19-20)

Gud roper fortsatt, som på Jesajas tid:

”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” (Jes 6:8)

Han ser nøden i verden. Han ser mennesker rundt deg som trenger forsoning.

”Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.” (Rom 12:1)

Dette er vårt kall: Å leve ut evangeliet der vi er.

Du er aldri alene i denne kampen

Jesus har ikke sendt oss ut for å kjempe alene. Han har gitt oss alle himmelrikets ressurser til å elske, tilgi og bruke bønnens våpen:

”Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen.” (Matt 5:44-45)

Han er med oss alle dager:

”Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” (Matt 28:18-20)

Det har aldri handlet om hvem vi er, hva vi har eller hva vi kan gjøre. Det handler om hvem vi er sammen med, hva han har, og hva han kan gjøre gjennom oss.