”Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.” (Matt 5:3)

Jesus starter sin berømte Bergpreken med dette radikale utsagnet. For mange er fattigdom et tegn på svakhet, en uønsket tilstand. Men Jesus snur opp ned på verdiene våre og sier at de fattige i ånden er salige. Hva betyr dette?

Hva betyr ”salig”?

Mange forveksler ”salig” med ”lykkelig”, men begrepet rommer langt mer. Salighet er en dyp, varig og overjordisk glede. Det er ikke en flyktig følelse, men en tilstand av velsignelse. Jesus bruker her en gratulasjonsformel: ”Lykkelige er dere!” Det er en himmelsk lykke, en glede som kommer fra Gud selv.

”Fattige i ånden” – hva betyr det?

Bibelselskapets 1978-oversettelse uttrykker det slik: ”Salige er de fattige i seg selv.” Det viser at fattigdommen Jesus taler om, ikke handler om økonomi, men om en indre holdning. De fattige i ånden er de som innser sin avhengighet av Gud. De har ingenting eget å stole på, ingen egen styrke eller rettferdighet å lene seg til. De er ydmyke og vet at alt de har, kommer fra Gud.

I verden ser vi ofte opp til de sterke, de uavhengige og de suksessrike. Men Gud ser annerledes på det:

”Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud.” (1 Kor 1:28-29)

De fattige i ånden vet at de trenger en frelser. De har tomme hender og et åpent hjerte for Gud.

Jesus kom for de fattige

Jesus forkynte evangeliet til de som var utstøtt, svake og hjelpeløse:

”Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri.” (Luk 4:18-19)

Og i et svar til Johannes’ disipler sier han:

”Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.” (Matt 11:4-5)

Jesus viser at hans rike ikke tilhører de selvtilfredse, men de som ser sin egen svakhet og vender seg til ham.

Himmelriket tilhører de fattige i ånden

Jesus står blant disse små og fattige og legger hele himmelrikets skatter i deres tomme hender. De sterke og selvtilfredse blir sendt tomhendte bort:

”Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.” (Luk 1:53)

De som mener de har alt, ser ikke sitt behov for Gud. De lever i selvbedrag:

”Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød. Men du vet ikke at du er elendig, ynkelig, blind, fattig og naken.” (Åp 3:17)

Men for de ydmyke lyder ropet:

”Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!” (Matt 4:17)

De som vender seg til Jesus, tar imot hans liv og overflod. Himmelriket blir deres.

Nøkkelen til Bergprekenen

Matt 5:3 er nøkkelen til hele Bergprekenen. Hvis vi mister denne nøkkelen, kan Jesu ord bli en tung byrde. Vi kan begynne å se Bergprekenen som en liste over krav vi må oppfylle, i stedet for en invitasjon til et liv i fellesskap med Jesus. Ordene kan enten føles som en pisk, eller som en lykt som lyser opp veien for våre føtter (Sal 119:105).

Uten denne nøkkelen kan vi bli motløse: ”Jeg klarer aldri å leve slik Jesus sier!” Men Jesus kaller oss ikke til perfeksjon, men til avhengighet av ham.

Disipelliv i avhengighet

Hemmeligheten med å være en disippel er å stadig vende tilbake til Jesus. Vi får tømme oss selv ved korset og ta imot Guds nåde.

Jesus sier:

”Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv.” (Joh 6:63)

Bergprekenen viser oss livet Jesus levde før korset. Det livet blir regnet som vårt etter korset. Vi lever ikke etter Bergprekenen for å bli frelst, men fordi vi er frelst. Vi lever ut det vi har fått av nåde, slik at andre kan rette sin oppmerksomhet mot Gud.

Paulus uttrykker det slik:

”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.” (Rom 5:8-9)

Hvor står du?

Ser du deg selv som fattig i ånden? Er du klar til å motta himmelriket? Jesaja beskriver det slik:

”I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.” (Jes 57:15)

Gud ser til de ydmyke. Han utvalgte ikke de sterke, men de svake, for at ingen skal rose seg selv, men prise Herren (1 Kor 1:26-31).

Den første saligprisningen er ikke en byrde – det er en invitasjon til himmelsk glede!