Å elske sine fiender

Matteus 5, 43-48

Dette avsnittet i Bergprekenen inneholder en av de mest radikale og utfordrende befalingen i Jesu undervisning:

«Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» (Matt 5,44)

Dette er første gang ordet «elske» nevnes i denne sammenhengen, og det bryter med menneskets naturlige instinkter.

I 3. Mosebok 19,18 finner vi budet:

«Du skal elske din neste som deg selv.»

De skriftlærde hadde imidlertid begrenset betydningen av «neste» til kun å gjelde sine egne, særlig jødiske landsmenn. Dette førte til en feilaktig oppfatning om at det var akseptabelt å hate sine fiender.

Men en slik holdning har ingen støtte i Det gamle testamentet. Tvert imot lærer Skriften at man skal vise kjærlighet og barmhjertighet, selv overfor fiender:

2. Mosebok 23,4-5 – Hjelp selv din fiendes esel hvis det ligger under en byrde.
5. Mosebok 22,1-4 – Vær omsorgsfull også overfor en fiendes eiendeler.
Ordspråkene 25,21 – «Er din fiende sulten, så gi ham mat å spise, er han tørst, så gi ham vann å drikke.»

Jesus utvider dette prinsippet og utfordrer oss til å elske alle mennesker uavhengig av rase, tro, bakgrunn eller hvordan de behandler oss.

1. Hva vil det si å elske sine fiender? (v. 44, jfr. Luk 6,27)

Jesu befaling er ikke begrenset til en sentimental følelse. Kjærligheten han snakker om er aktiv, og den viser seg på konkrete måter:

Med våre ord
- «Et mildt svar stiller vrede, men et sårende ord vekker harme.» (Ordsp 15,1)
- I stedet for å møte fornærmelser med nye fornærmelser, skal vi tale med visdom og mildhet.
Med våre handlinger
- «Er din fiende sulten, så gi ham mat; er han tørst, så gi ham å drikke.» (Ordsp 25,21)
- Kjærlighet viser seg i gjerninger. Vi må aktivt gjøre godt mot dem som står oss imot.
Med våre bønner
- «Be for dem som forfølger dere.»
- Bønn avslører våre innerste følelser. Vi kan skjule hat i ord, men ikke i hjertet når vi står for Guds ansikt.

Ekte kristen kjærlighet vises ikke bare overfor våre venner, men overfor dem vi naturlig ville unngå eller mislike.

2. Hvorfor skal vi elske våre fiender?

Vanlig menneskelig fornuft sier:

Hat avler hat – Konflikter eskalerer når de blir møtt med hevn.
Hat er destruktivt – Det tærer på sjelen og ødelegger ens personlighet.
Kjærlighet har makt til å forandre – En fiende kan bli en venn.

Men Jesus gir to langt dypere grunner til hvorfor vi skal elske våre fiender:

Fordi vi gjenspeiler vår himmelske Far (v. 45)
- Gud viser sin kjærlighet selv overfor dem som avviser ham.
- Han lar solen skinne over både gode og onde, og regnet falle over rettferdige og urettferdige.
- Hvis Gud viser kjærlighet på denne måten, bør ikke vi gjøre det samme?
Fordi vi er kalt til å være annerledes enn verden (v. 46-47)
- Jesus peker på at selv syndere elsker dem som elsker dem tilbake.
- Å elske kun de som står oss nær, krever ingen omvendelse eller gudsfrykt.
- Kristne er kalt til en høyere standard – det ekstraordinære som Dietrich Bonhoeffer kaller det.

Kjærlighet til fiender er det tydeligste tegnet på en sann disippel av Jesus.

3. Jesu eget eksempel på kjærlighet til fiender

Jesus praktiserte det han forkynte. Selv på korset, midt i den mest ekstreme urettferdighet og lidelse, sa han:

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23,34)

Dette var ikke svakhet – det var styrke. Jesus viste en overmenneskelig kjærlighet, en kjærlighet som til slutt seiret over ondskapen.

4. «Vær fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen» (v. 48)

Jesus avslutter denne delen av Bergprekenen med en av de mest utfordrende befalingen i hele Bibelen.

Hva betyr det å være «fullkommen»?

På gresk brukes ordet teleios, som betyr:

Å nå sitt mål
Å være helhjertet
Å være moden og utviklet

Jesus krever ikke feilfrihet, men en helhjertet innvielse til å:

Ligne vår Far i himmelen – Elske som han elsker.
Være annerledes enn verden – Ikke leve etter samme prinsipper som de ugudelige.
Følge Jesu eksempel – Ta korset opp og følge ham.

Kristen fullkommenhet handler ikke om feilfrihet, men om et liv som er helt overgitt til Gud.

Jesu ord utfordrer oss til å forlate våre naturlige tilbøyeligheter og følge en vei som bare er mulig ved Guds kraft.

Vi må ikke bortforklare budskapet hans fordi det er vanskelig.
Vi må ikke tillate oss å bære nag eller la oss styre av hat.
Vi må være villige til å gi opp våre egne rettigheter, men samtidig kjempe for andres.
Vi må følge Jesu eksempel – for det er bare kjærlighet som til slutt kan overvinne ondskapen.

«Se, jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og troskyldige som duer.» (Matt 10,16)

Dette er den radikale kjærligheten som skiller kristne fra verden og viser hvem vi tilhører.