Matteus 5, 38-42

Jesus stiller radikale krav til sine disipler.

«Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere.» (v. 39)

Hans ord utfordrer oss dypt: Hvordan skal vi reagere når noen behandler oss urettferdig?

Vår naturlige respons er ofte forsvar eller gjengjeldelse, men Jesus peker på en vei som bryter med verdens tankegang. Han kaller oss til å svare på ondskap med godhet, ikke som et uttrykk for svakhet, men som et tegn på en himmelsk visdom og en dypere kraft.

---

1. Hva forkynte Det gamle testamentet? (v. 38)

Jesus refererer til et prinsipp som var velkjent i jødisk lov:

«Øye for øye, tann for tann.»

Dette prinsippet, kalt lex talionis (gjengjeldelsesloven), fantes i flere gamle lovverk, blant annet:

• Hammurabis lov (Babylon, ca. 2288-2242 f.Kr.).
• Israels borgerlige lover (2 Mos 21,23-25; 3 Mos 24,19-20; 5 Mos 19,21).

Hva var hensikten?

• Å sikre en rettferdig straff – straffen skulle stå i forhold til forbrytelsen.
• Å begrense hevn – den skulle ikke gå utover det som var rettmessig.

---

2. Hvordan skulle GT tolkes og anvendes?

Jødene misforsto ofte dette prinsippet og brukte det som en rettferdiggjørelse for personlig hevn. Men Guds intensjon med loven var annerledes.

Fire viktige perspektiver på GTs lovgivning:

1. Nåde – Loven var ment å forhindre eskalerende hevnspiraler.
2. Offentlig, ikke privat – Dette var en rettesnor for dommere, ikke enkeltpersoner (5 Mos 19,18-21).
3. Ikke alltid bokstavelig – Økonomisk erstatning ble ofte gitt i stedet for fysiske skader.
4. Ikke hele bildet – Individuelle troende ble oppfordret til å tilgi og unngå hevn (3 Mos 19,18; Ordsp 24,29).

GT balanserte rettferdighet og barmhjertighet, men de skriftlærde hadde forvansket denne balansen.

---

3. Hva underviste Jesus? (v. 39-42)

De religiøse lederne hadde tolket «øye for øye» slik at det oppmuntret til personlig gjengjeldelse, snarere enn å begrense den.

Jesus forkaster ikke loven, men oppfyller den (Matt 5,17-20). Han viser at sann rettferdighet går langt utover ytre regler – den berører hjertets holdning.

Jesus forbyr en hevngjerrig og utilgivende innstilling

Han gir fire konkrete eksempler på hvordan en disippel bør reagere:

1. Tap av stolthet (v. 39) – Slag på kinnet
   • I jødisk kultur var et slag på høyre kinn (med håndbaken) en grov fornærmelse – mer ydmykende enn fysisk smerte.Jesus selv ble slått og hånet (Mark 14,65; Joh 18,22; 19,3), men han svarte ikke med hat.
   Å vende det andre kinnet betyr ikke å være passiv, men å velge en vei som bryter den onde sirkelen av hat.
2. Tap av eiendeler (v. 40) – Kappen
   • I GT var en manns kappe en uerstattelig eiendel (2 Mos 22,26; 5 Mos 24,13).Jesus utfordrer oss: Om noen tar det vi har, bør vi være villige til å gi enda mer.
   Ekte frihet ligger i ikke å være bundet til materielle ting.
3. Tap av tid (v. 41) – Gå en ekstra mil
   • Romerne kunne tvinge jøder til å bære utstyret deres en mil (jfr. Matt 27,32).Jesus sier: Gå to!
   Ikke bare oppfyll plikten din – gå lenger enn forventet. Det vitner om en annen ånd.
4. Tap av penger (v. 42) – Gi til den som ber
   • GT lærte at man skulle være gavmild mot de fattige (5 Mos 15,7-8,10-11).Jesus sier: Gi uten å forvente noe tilbake.
   Vi skal prioritere andres behov over våre egne ønsker.

---

4. Hvordan skal vi anvende Jesu undervisning?

Fariséerne tolket alt bokstavelig og mistet hjertet i budskapet.

Jesus underviser ikke et sett med umulige regler, men en ny holdning.

Vi må ikke følge lovens bokstav og samtidig overse dens prinsipp.

Hva betyr det i praksis?

1. Jesu eksempel – han sto opp for sannheten
   • Han drev ut pengevekslerne fra tempelet (Joh 2,13-16).
   • Han irettesatte de religiøse lederne (Matt 23).
   • Han satte grenser da han ble urettferdig behandlet (Joh 18,23).
2. Paulus’ eksempel – han brukte sin rett som borger
   • Krevde rettferdig behandling (Apg 16,37; 22,25; 25,8-12).
   • Underviste om myndigheter som Guds redskap for rettferdighet (Rom 13,4; 12,17-19).

Jesus forbyr ikke:

• Å søke rettferdighet i retten hvis motivet er kjærlighet og ikke hevn.
• Å beskytte seg selv og andre mot kriminelle handlinger.
• At myndighetene bruker makt for å opprettholde lov og orden.

Men han forbyr:

• Å la seg styre av hevnlyst.
• Å sette egne rettigheter over andres behov.
• Å besvare ondskap med ondskap.

Vi er kalt til å gi avkall på våre egne rettigheter, men kjempe for andres.

---

Jesu ord utfordrer oss:

1. Vi må ikke svekke kraften i hans budskap ved å bortforklare det.
2. Vi må aldri drives av hevnlyst og bitterhet.
3. Vi er kalt til å gi slipp på våre egne rettigheter, men brenne for andres.
4. Vi må følge Jesu eksempel – han beseiret ondskapen gjennom kjærlighet, selv på korset.

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23,34)

Dette er kraften som overvinner verden.