Matteus 7, 1-6

Vi lever ikke isolert – vi er en del av et fellesskap og et samfunn. I slike relasjoner vil vi møte situasjoner der vi enten får eller gir kritikk. Jesu undervisning i Matteus 7, 1-6 handler om hvordan vi skal forholde oss til andres feil og svakheter, og hvordan vi kan unngå en dømmende holdning.

Befalingen: Hva vi ikke skal gjøre (v. 1)

Jesus sier: ”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.” Dette betyr ikke at vi aldri skal vurdere eller peke på feil, men det handler om hjertets holdning bak kritikken. Jesu ord må tolkes i lys av:

• Bergprekenen som helhet – senere snakker han om å gjenkjenne falske profeter (v. 15-20).
• Andre deler av Jesu undervisning – som handler om å konfrontere synd med kjærlighet (Matt 18, 15-17).
• Resten av Bibelen – som understreker behovet for visdom og rettferdighet i våre vurderinger (1 Kor 5, 12-13).

Hva sier ikke Jesus?

1. Staten har myndighet til å dømme (Joh 19, 11; Rom 13, 4).
2. Foreldre og ledere har ansvar for å veilede (Ordsp 13, 24).
3. Menigheten skal korrigere med kjærlighet (2 Tim 4, 2).
4. Kristne skal bruke kritisk sans – Jesus ber oss skjelne mellom “svin” og “hunder” (v. 6) og advare mot falske lærere (v. 15).

Det Jesus advarer mot er en dømmende, selvrettferdig holdning som setter oss i Guds plass. Vi skal ikke være raske til å peke på andres feil uten å vurdere våre egne.

Grunnen til at vi ikke skal dømme (v. 1-2)

1. Vi blir dømt med samme målestokk. Hvordan vi behandler andre, vil bli målestokken Gud bruker på oss.
2. Vi avslører våre egne svakheter. En dømmende holdning viser at vi ofte overser våre egne feil.
3. Vi kjenner ikke alle fakta. Bare Gud kjenner hjertene (1 Kor 4, 5).
4. Vi trenger nåde. Gud dømmer rettferdig, men han gir oss nåde (Jak 2, 13).

Hva betyr dette i praksis? (v. 3-5)

Jesus bruker et slående bilde: Å prøve å fjerne en flis i noens øye mens vi har en bjelke i vårt eget. Dette viser hvor lett det er å se andres feil, men være blinde for våre egne.

Prinsipper for å gi og ta imot kritikk:

1. Start med selvrefleksjon. Før vi retter på andre, må vi være ærlige om våre egne feil.
2. Vær kjærlig og ydmyk. Kritikk skal gis med omsorg, ikke for å rive ned (Ef 4, 15).
3. Konstruktiv kritikk. Ikke vær nedlatende eller hyklersk.
4. Søk å bygge opp. Målet med kritikk bør være å hjelpe den andre til vekst (Gal 6, 1).

Hvor går grensen? (v. 6)

Jesus advarer mot å gi det hellige til “hunder” og “perler til svin”. Dette betyr at det finnes situasjoner der kritikk eller evangeliets budskap vil bli foraktet eller misbrukt.

Når bør vi være forsiktige?

1. Ved forherdede hjerter. Hvis noen gjentatte ganger avviser sannheten, kan vi overlate dem til Gud (Matt 10, 14).
2. Når kritikk ikke vil gagne. Hvis personen ikke er åpen for å ta imot rettledning, bør vi vurdere om det er klokt å fortsette (Ordspr 9, 7-8).

---

Jesus kaller oss til å handle i kjærlighet, ydmykhet og visdom. Vi skal være varsomme med å dømme andre, fordi vi selv er avhengige av Guds nåde.

Hvordan praktisere dette i dag?

1. I våre relasjoner: Vær rask til å vise nåde og sen til å kritisere.
2. I menigheten: Søk å bygge opp fellesskapet med kjærlig rettledning.
3. I samfunnet: La våre ord og handlinger reflektere Kristi nåde og sannhet.

Vi er kalt til å leve i ånden av Kristi kjærlighet – i sannhet, nåde og ydmykhet.