Det finnes tider i livet når alt føles knust. Når vi mister mennesker, drømmer, retning – eller kanskje tilliten til oss selv. Kanskje du står midt i en slik tid akkurat nå. Et forhold som raknet. En helse som svikter. En tro som føles sliten og hul.

I slike øyeblikk kan det virke som om livet ikke lar seg lime sammen igjen. At det som har bristet aldri mer kan bli helt. Men midt i det vonde finnes det en stille, hellig sannhet: Gud er ekspert på å bruke det som er brukket.


Guds vei går ofte gjennom det knuste

Bibelen er full av mennesker som ikke passet inn i standarden for «hel og vellykket». De hadde feil, fall, og frykt. Likevel valgte Gud nettopp dem.

  • Moses hadde et mord i bagasjen og snakket dårlig – men Gud brukte ham til å lede sitt folk ut av Egypt.
  • David falt dypt og grovt, men ble likevel kalt «en mann etter Guds hjerte» (1 Sam 13,14).
  • Peter fornektet sin Mester, men ble den hyrden Jesus satte til å styrke sine søsken (Luk 22,32).
  • Paulus forfulgte menigheten, men ble en nøkkelleder i den.

Guds nåde gjør ikke bare opp for vår brist. Den gjennomstrømmer den og bruker selv det vi helst ville skjule, til noe dypt og vakkert.


Han knuser ikke det knekkede sivet

I Jesaja 42,3 leser vi en av de mest trøstende beskrivelsene av Guds hjerte:

«Han knuser ikke et knekket siv og slukker ikke en rykende veke.»

Der vi selv – eller andre – tenker «dette er ubrukelig», sier Gud: «Dette vil jeg bruke.»
Der vi ser svakhet, ser Han en mulighet til å vise kraft.
Der vi ser aske, planter Han skjønnhet. (Jes 61,3)


Vår brist er ikke Guds begrensning

Du er ikke for mye. Du er ikke for ødelagt. Du er ikke et feilskjær.
Gud viker ikke unna din smerte. Han går rett inn i den.

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
(2 Kor 12,9)

Det er ikke i våre prestasjoner, men i vår avhengighet, at Gud former nytt liv. Han gjør det ikke på tross av våre brister, men ofte gjennom dem.


Å leve videre – med håp

Når Gud bruker det brutte, betyr det ikke at alt blir som før. Noe forblir forandret. Men i Hans hender kan det som er blitt annerledes også bli hellig. Vi blir mer ekte. Mer ærlige. Mer åpne for andre. Og mer avhengige av Gud.

Det betyr ikke at smerten forsvinner. Men at den får mening.
Det betyr ikke at du må ha svar. Men at du kan gå videre med tillit.


En ny begynnelse, også for deg

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det frem. Merker du det ikke?»
(Jes 43,19)

Gud spør ikke om du har alt på plass. Han spør bare:
«Vil du gi det ødelagte til meg?»

Han er ekspert på å gjenreise. På å bruke det folk avskriver. På å gjøre en ny begynnelse mulig – ikke bare i teorien, men i virkeligheten.


Kjære deg: du er ikke ferdig

Du kan bære på knuste drømmer, brutte relasjoner, ruiner av håp. Men du er fortsatt elsket. Du er fortsatt i Hans blikk. Og du er fortsatt en del av Guds plan.

Gud har aldri brukt perfekte mennesker. Han bruker villige hjerter.
Om hjertet ditt er brukket, bring det likevel. For kanskje er det akkurat der – i det åpne, sårbare, ærlige – at Gud kan begynne sitt dypeste verk.

Kanskje trenger du ikke fikse alt.
Kanskje trenger du ikke forklare alt.
Kanskje trenger du bare å hviske: «Her er jeg, Gud. Med alt jeg ikke fikk til.»

Og kanskje vil du da merke at nettopp der begynner helbredelsen. Ikke med prestasjon, men med nåde.


Gud bruker det som er brukket. Ikke fordi det er pent – men fordi Han er god.
La Han gjøre det igjen. I deg. I dag.

Legg igjen en kommentar

Jeg er Roald

Velkommen til mitt hjørne av nettet. Her kan du få ta deg en pause… for å reflektere. Og jakte aktiv livshjelp sammen med meg.