Når vi studerer spørsmålet om Bibelens autoritet, er det naturlig å begynne med Kristi egne ord. I Johannes 10:34-36 forsvarer Jesus sin identitet som Guds Sønn ved å vise til Skriften, som han omtaler som “deres egen lov”:

«Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?»

Her bruker Jesus to betegnelser for Bibelen: “Guds ord” og “Skriften”, som fremhever to sider ved dens natur.

Bibelen som Guds ord og som Skriften

Når Jesus kaller Bibelen “Guds ord”, understreker han dens guddommelige opphav. Budskapet kommer ikke fra menneskelig refleksjon, men fra Gud selv. Menneskene som skrev Bibelen, fungerte som kanaler for Guds kommunikasjon. Skriftens innhold er dermed ufeilbarlig i sitt vitnesbyrd om Gud og hans vilje.

Samtidig viser betegnelsen “Skriften” at Bibelen er selektiv og målrettet. Den inneholder ikke all kunnskap om Gud, men formidler det som er nødvendig for menneskers åndelige liv: syndens natur, dens konsekvenser, og veien til frelse gjennom Kristus. På denne måten er Skriften fullkommen i sin hensikt, selv om den ikke dekker alle sider av Guds allvitenhet.

Skriftens ufeilbarlighet

Jesus sier klart:

“…Skriften kan ikke gjøres ugyldig.” (Joh 10:35)

Dette understreker Skriftens absolute autoritet. Uavhengig av menneskers vurderinger eller filosofiske motforestillinger står Bibelen urokkelig som Guds ord. At menneskene som skrev Skriften kun var redskaper, forsterker dens ufeilbarlighet: Forkaster man Skriften, forkaster man samtidig Guds åpenbaring.

Den Hellige Ånd som veileder

Av 2 Timoteus 3:16 og 2 Pet 1:20-21 ser vi at Den Hellige Ånd var den usynlige aktøren som ledet Skriftens forfattere. Paulus sier at hele Skriften er “innåndet av Gud”, et uttrykk som bokstavelig betyr “blåst inn av Gud”, mens Peter understreker at profetord ikke ble gitt ved menneskers egen vilje, men at de hellige talte “drevet av” Ånden.

Et poetisk bilde finner vi hos David i Salme 12:7, der Guds ord sammenlignes med rent sølv, renset sju ganger i en smeltedigel. Sølvet symboliserer det guddommelige budskap, leiren det menneskelige element, og ilden Den Hellige Ånd, som sørger for budskapets nøyaktighet. Bildet viser at Bibelens sannhet ikke svekkes av menneskelig svakhet.

Skriftens evige karakter

Bibelen er evig og uforanderlig. David sier i Salme 119:89 og 119:160 at Guds ord står fast til evig tid. Kristus bekrefter dette i Matt 24:35: “Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.” Skriften er ikke et produkt av sin tid, men Guds evige vilje, formidlet gjennom mennesker, men urokkelig i tidens og historiens løp.

GTs autoritet i Jesu liv

Jesus anerkjente GTs absolute autoritet gjennom hele sin tjeneste. Han siterte det ofte, også i møter med fariseere og saddukeere (Matt 4, 5, 19, 22). Ikke bare aksepterte han Skriftens nøyaktighet; hans liv oppfylte GTs profetier – fra fødsel til oppstandelse. Dette knytter Skriften tett til Kristi person og gjerning: Hvis GTs profetier ikke hadde autoritet, ville enten Kristus vært bedratt eller selv en bedrager.

NTs autoritet og Den Hellige Ånd

Jesus sørget for at NT også skulle være autoritativt. Disiplene ble instruert om å skrive ned hans lære og gjerning, med løfte om Den Hellige Ånds veiledning (Joh 14:26; 16:13-15). Dette sikrer både fortidens nøyaktighet og framtidens veiledning. Apostlene, inkludert Paulus og Lukas, var ledet av Ånden til å produsere Skrift som er like autoritativ som GT. Peter bekrefter at apostlenes skrifter har samme autoritet som GTs profetord (2 Pet 3:1-2, 15-16). NT bygger ikke på menneskelig hukommelse, men på Den Hellige Ånds overnaturlige inspirasjon, og supplerer GT til en samstemmig og fullstendig åpenbaring.

— —

Bibelens autoritet hviler ikke på menneskers evner, men på Guds overnaturlige ledelse gjennom Den Hellige Ånd. GT og NT danner sammen en samstemmig, fullstendig og tilstrekkelig åpenbaring, som bekrefter Guds evige vilje, veiledning og frelsesplan. Troen på Skriften er både rasjonell og nødvendig, og kan forenes med fornuft, vitenskap og sunn refleksjon.