Nytestamentet presenterer flere bilder av den evige dommen, men tre hovedscener skiller seg ut, adskilt gjennom typen trone Kristus sitter på: Kristi domstol, herlighetstronen og den store hvite trone. Den første av disse, Kristi domstol, retter seg spesielt mot Kristi egne etterfølgere, de sanne kristne. Dette kan ved første øyekast virke overraskende: hvorfor skal de frelste dømmes, og hvorfor først? For å forstå dette, må vi nøye se på Skriftens fremstilling og dens teologiske implikasjoner.

---

Dommens karakter og formål

Kristi domstol er ikke en dom som avgjør frelse – dette er allerede sikret gjennom troen på Kristus. Den handler snarere om ansvar, belønning og korrigering. Som 1Pet 4:17-18 fremhever:

«For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus…»

Dommen begynner altså med kristne, ikke fordi deres evige frelse står på spill, men fordi deres liv vil bli evaluert i lys av Kristi standard. Peter understreker videre at hvis dommen begynner med de rettferdige, hvordan skal det da gå med dem som avviser evangeliet? Poenget her er todelt:

1. Kristne blir holdt ansvarlige for sine handlinger.
2. Dommen gir et eksempel på rettferdighetens konsekvenser og Guds suverenitet.

Paulus utdyper dette i Rom 14:10-12, der han understreker at alle, inkludert de troende, skal stå individuelt til ansvar for sine handlinger:

«Vi skal alle stilles fram for Guds domstol … så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.»

Her blir det tydelig at dommen er både individuell og personlig. Ingen kan frelses på andres vegne, og ingen kan skyve sitt ansvar over på andre.

---

Kristi domstol og menneskelig liv på jorden

2Kor 5:10 utdyper innholdet i denne dommen:

«For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.»

Her fremhever Paulus tre vesentlige punkter:

1. Alle kristne skal dømmes: Ingen unntak, ingen privilegier basert på status eller gjerninger.
2. Dommen er basert på handlingene ved legemet: Dette betyr at vår moralske og etiske praksis, våre beslutninger og vårt livsverd, er under vurdering.
3. Handlinger kategoriseres som godt eller ondt: Det finnes ingen tredje kategori, ingen nøytralitet. Alt som ikke er utført i tro og lydighet til Guds ære, regnes som utilstrekkelig og feilbarlig.

Dette innebærer at Kristi domstol er et evalueringens og belønningens sted, hvor livet måles mot Kristi standard. Det handler om ansvarlighet, ikke frelse. Det er også et uttrykk for Guds rettferdighet: de troende belønnes i evigheten for trofasthet, tålmodighet og lydighet, og deres forsømmelser eller urettferdighet korrigeres i lys av Guds suverenitet.

---

Bema: opphøyet dommersete

Ordet som brukes om Kristi domstol i NT, bema, betegner en opphøyet plattform som tradisjonelt ble brukt til offentlige taler eller for dommen i antikkens Roma og Hellas. Ved å bruke dette bildet signaliserer Skriften at Kristi domstol er både offentlig og formell:

• Offentlig: Dommen vil være synlig for engler og alle kristne sjeler som er til stede.
• Formell: Den følger en struktur og en rettferdig prosedyre, basert på individets handlinger og motivasjon.
• Opphøyet: Tronen reflekterer Kristi autoritet og majestet, og minner oss om at dommen ikke er menneskelig, men guddommelig.

Bema-dommen har et pedagogisk og motiverende formål. Den gir belønning til de troende som har vært trofaste i små og store ting (Matt 25:21), og den gir samtidig en korrigerende effekt – de som har forsømt muligheter til tjeneste eller troskap, vil oppleve tap, men ikke evig fordømmelse. Dermed er dommen rettferdig og proporsjonal, ikke straffende på frelsens område.

---

Teologiske implikasjoner

Å forstå Kristi domstol har flere viktige teologiske konsekvenser:

1. Evig ansvarlighet: Selv frelste vil stå til ansvar for sine gjerninger. Tro alene sikrer frelse, men handlingene viser troens kvalitet.
2. Motivasjon for hellig livsførsel: Bema-dommen fungerer som en påminnelse om at Gud ser og vurderer alt, både stort og smått, og at belønning eller tap reflekterer trofasthet.
3. Sammenheng mellom tid og evighet: Kristi domstol knytter livet på jorden til evige konsekvenser. Historiske valg, moralsk integritet og tjeneste får direkte implikasjoner for belønning i evigheten.
4. Guddommelig rettferdighet og nåde: Dommen viser både Guds rettferdighet (handlinger vurderes rettferdig) og hans nåde (ingen kristen dømmes til evig fortapelse).

Jeg vil understreke at denne dommen ikke er skremmende for den som lever i tro og ydmykhet. Den er snarere en motivasjon til å tjene Kristus lojalt, og en sikkerhet om at alle gode gjerninger ikke går tapt.

— —

Kristi domstol viser at den evige dommen over kristne er individuell, rettferdig og offentlig, men ikke frelsesbestemmende. Den evaluerer våre handlinger, belønner trofasthet og korrigerer forsømmelser, og gir et levende bilde av Guds hellige rettferdighet kombinert med hans barmhjertighet. Den illustrerer en grunnleggende sannhet: frelse er ved tro alene, men livet etter frelse er en invitasjon til ansvar, hellighet og tjeneste, og Kristus vil belønne eller korrigere etter sitt ufeilbarlige skjønn.

---