-
Les videre →: Håndspåleggelse og Den Hellige Ånds ledelse
Håndspåleggelse i nytestamentlig sammenheng er langt mer enn et symbolsk ritual; den reflekterer en dyp teologisk virkelighet der Guds nåde og ledelse formidles gjennom konkrete handlinger i den troendes fysiske og åndelige liv. Ett av de mest tydelige uttrykkene for dette finner vi i utsendelsen av forkynnere, der lokale menigheter,…
-
Les videre →: Håndspåleggelse og meddelelse av Den Hellige Ånd og de åndelige gaver
I Det nye testamente framstår håndspåleggelse som et vesentlig middel for å formidle Den Hellige Ånds kraft og for å meddele åndelige gaver. For å forstå denne praksisens teologiske og åndelige betydning, er det nyttig å begynne med et historisk og skriftstedbasert overblikk. Håndspåleggelse for dåpen i Den Hellige Ånd…
-
Les videre →: Håndspåleggelse som fundamental kristen lære
Håndspåleggelse i Hebreerbrevets fundamentale struktur Hebreerbrevet 6:1–2 presenterer seks grunnleggende lærepunkter som utgjør en slags kateketisk grunnmur for den kristne tro. Det er påfallende at håndspåleggelse nevnes på linje med omvendelse, tro, oppstandelse og evig dom. Dette indikerer at håndspåleggelse ikke er en perifer eller valgfri praksis, men en konstitutiv…
-
Les videre →: Overnaturlig bekreftelse
Den Hellige Ånds vitnesbyrd om evangeliets sannhet Når Det nye testamentet beskriver forkynnerens tjeneste etter pinsedag, er det umulig å skille ordet som forkynnes fra den kraften som følger det. Evangeliet fremtrer ikke bare som et budskap som skal forstås, men som en guddommelig åpenbaring som blir bekreftet. Det er…
-
Les videre →: Overbevisning om evige forhold
Forkynnelsen mellom det synlige og det usynlige I andre refleksjoner på Lukas15 har vi sett hvordan Ånden former menighetens liv, gudstjeneste og indre dynamikk. Nå retter jeg blikket mot et mer spesifikt, men avgjørende område: forkynnerens tjeneste. Spørsmålet er ikke først og fremst hvordan det forkynnes, men hva som faktisk…
-
Les videre →: Menigheten som et levende legeme – ikke et religiøst publikum
Et av de mest markante kjennetegnene ved den nytestamentlige menigheten er dens aktive, kollektive karakter. Menigheten framstilles ikke som en forsamling av passive tilhørere, men som et levende legeme der hvert enkelt medlem har en reell og nødvendig funksjon. Når denne dimensjonen svekkes, forandres ikke bare gudstjenestens form – selve…
-
Les videre →: Frihet under kontroll
Åndelig frihet som frukt av Åndens herredømme i menigheten Når Det nye testamentet taler om frihet, gjør det det aldri løsrevet fra spørsmålet om herredømme. Dette gjelder både den enkeltes kristenliv og menighetens felles liv og gudstjeneste. Overgangen fra individ til fellesskap skjer ikke ved å legge nye regler til…
-
Les videre →: Guddommelig kjærlighet utøst
I denne leksjonen fokuserer vi på det mest sentrale og gjennomgripende resultatet av dåpen i Den Hellige Ånd: utøsingen av Guds egen kjærlighet i den troendes hjerte. Som Paulus skriver i Romerbrevet: ”Guds kjærlighet er utøst i våre hjerte ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.” (Rom 5:5) Det…
-
Les videre →: Vedvarende ledelse og et liv i overflod
La oss se på to av Åndens tjenester i den troendes liv, nemlig daglig ledelse på Guds viljes vei og meddelelse av liv og helse i den troendes fysiske kropp. Daglig ledelse Den første av disse tjenestene, daglig ledelse, blir beskrevet av Paulus: ”For så mange som drives av Guds…
-
Les videre →: Dåpen i Den Hellige Ånd som port til det overnaturlige
I denne refleksjonen ser vi nærmere på et hovedresultat av dåpen i Den Hellige Ånd: åpningen til det overnaturlige, som gir den troende en ny erfaring av Guds makt og nærvær. Hebreerbrevet 6:4–5 beskriver troende som: ”… har fått smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige…

