Forestill deg en mann som oppsøker lege på grunn av magesmerter. Etter en grundig undersøkelse konstaterer legen blindtarmbetennelse. Mannen svarer:

«Jeg må innrømme at inntil nå har jeg ikke ant at jeg hadde en blindtarm som kunne bli betent.»

På tilsvarende måte opplever mange troende at deres åndelige liv er preget av ustabilitet, inkonsekvens og mangel på fred. Roten til disse utfordringene ligger ofte i manglende innsikt i nytestamentlige prinsipper om tro, gjerninger, lov og nåde. Før disse prinsippene blir forstått, forblir mange troende i en ubevisst tilstand av å forsøke å oppnå rettferdighet ved egne anstrengelser, uten å innse at det er umulig i kjødelig forstand.

Troens forhold til gjerninger

Nytestamentet understreker konsekvent at frelse kommer ved tro alene – tro på Kristi fullbrakte forsoningsverk – uten gjerninger som grunnlag for rettferdighet. Denne troen gir imidlertid alltid uttrykk i gjerninger, ikke som lovgjerninger under Moseloven, men som uttrykk for troens frukter. Det er derfor sentralt å skille mellom lovens krav og den frie, Åndens ledede rettferdighet som kristne kalles til.

Paulus oppsummerer dette i Rom 8:3-4:

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud… for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.»

Her introduseres begrepet «lovens rettferdighet». Det er ikke selve loven som skal fullføres i den troende, men dens rettferdighet – altså lovens dypeste hensikt og ideal.

Lovens rettferdighet: Kjærlighet til Gud og mennesker

Når Jesus blir spurt om hvilket bud som er det største, svarer han:

«Du skal elske Herren din Gud… og du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene» (Matt 22:37-40).

Disse to budene summerer lovens rettferdige krav: Kjærlighet til Gud og kjærlighet til mennesker. Moseloven, med sine detaljerte forskrifter, er en konkretisering av disse to prinsippene, og alle dens bud peker tilbake til denne grunnleggende kjærlighetsnormen. Paulus bekrefter dette i Rom 13:8-10 og Gal 5:14, hvor han sier at «hele loven er oppfylt i ett bud: Du skal elske din neste som deg selv».

Dermed kan vi konkludere: Lovens rettferdighet er ikke et sett med ytre påbud, men et hjertets og viljens forhold til Gud og mennesker, uttrykt gjennom kjærlighet.

Fra lov til nåde: Indre forvandling

Forskjellen mellom lov og nåde ligger ikke i målet – kjærlighet – men i middelet:

• Under loven: Middelet var ytre, pålagt mennesket, og virket utenfra.
• Under nåden: Middelet er Den Hellige Ånds indre verk, som forvandler hjertet og menneskets natur.

Esekiel 36:26 beskriver dette bildefullt:

«Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.»

Gjennom den nye pakt (Jer 31:31-33) får troende Guds lov skrevet inn i sitt hjerte. Nå blir kjærlighet ikke bare et ytre krav, men en indre natur. Troende vandrer ikke etter kjødet, men etter Ånden, og Åndens frukt manifesterer lovens rettferdighet i praksis:

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke» (Gal 5:22-23).

Denne frukten viser hvordan Guds kjærlighet virker i menneskets karakter og handlinger. Kjærlighet er fullbyrdelsen av loven, fri fra tvang, og samtidig det mest konkrete uttrykket for lydighet.

Lydighet som uttrykk for sann kjærlighet

Sann kjærlighet manifesteres alltid i lydighet til Gud. Jesus understreker dette tydelig i Joh 14:15, 21, 23-24:

«Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.»

Denne lydigheten er ikke en byrde, men en naturlig frukt av et hjerte fylt med Guds kjærlighet. Den styrer forholdet til Gud, medmennesker, familien, kirken og samfunnet. Kjærlighetens lov er praktisk, definitiv og konkret – det er denne loven som gir oss virkelig frihet og oppfyller Guds rettferdighetsstandard.

Sann rettferdighet oppsummert

1. Målet: Kjærlighet til Gud og mennesker.
2. Under loven: Midlet var ytre forskrifter, som avslørte synd, men ikke skapte rettferdighet.
3. Under nåden: Midlet er Den Hellige Ånds indre forvandling, som gjør kjærlighet til et levende, praktisk uttrykk.
4. Utslag: Åndens frukt i hverdagen, lydighet mot Guds vilje, og handlinger som reflekterer Guds karakter.

Som Sal 1:1-3 illustrerer: Den som har sin lyst i Herrens lov og grunner på den dag og natt, blir som et tre plantet ved rennende bekker – fruktbart, sterkt og bestandig. Den sanne rettferdigheten ligger ikke i lovgjerninger, men i den nye skapelsen som Guds Ånd opererer i hjertet, og som uttrykker seg gjennom konkret kjærlighet og lydighet.

— —

Denne refleksjonen viser at sann rettferdighet i kristen forstand er en indre, Ånd-ledet realitet, og at kjærlighet – både til Gud og til medmennesker – er lovens og nådens endemål. Den er frihetens lov, den kongelige lov, som gjør troende til virkelig frie mennesker i Kristus.