En gjennomgang av NTs lære om dåp – både i vann og i Den Hellige Ånd – viser tydelig at Skriften peker på en dyp kontinuitet mellom Guds handlinger i gammeltestamentlig tid og frelsesverket i Kristus. Dette kan forstås gjennom det som ofte kalles typologi: konkrete historiske hendelser i Israels historie fungerer som “mønstre” eller “bilder” for de realiteter som Kristus har fullført i nytestamentlig tid. En særlig illustrativ hendelse er utfrielsen fra Egypt, der Israels befrielse blir et paradigmatisk eksempel på Guds frelsesplan for hele menneskeheten.

Frelse ved blod

Først og fremst må vi merke oss den sentrale rollen som blodet spiller. I Egypt ble Israels barn reddet fra Guds dom gjennom troen på blodet fra påskelammet. Dette bildet får sin fullstendige oppfyllelse i Kristus. Johannes Døperen peker direkte på Jesus som “Guds lam som bærer verdens synd” (Joh 1:29), og Paulus sier: “For vårt påskelam er slaktet, Kristus” (1Kor 5:7). Påskelammet gav midlertidig fysisk utfrielse; Kristi blod gir evig åndelig frelse. Her blir det klart at all frelse begynner med en akt av Guds nåde gjennom et sonende offer, som synderen ikke kan oppnå selv.

Dobbel dåp: Skyen og havet

Paulus refererer til Israels ferd gjennom ørkenen som et typologisk mønster for kristen dåp: “Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet” (1Kor 10:2). Dette indikerer at det er to særskilte erfaringer som hver troende må ha: dåpen i Den Hellige Ånd og dåpen i vann.

Dåpen i skyen:
Skyen som hvilte over Israels folk dag og natt, gir et slående bilde på Den Hellige Ånds virke. Den kom ovenfra, var synlig og merkbar, ledet folket og beskyttet dem mot fiender. For den kristne er dette den personlige, iboende og permanente tilstedeværelsen av Den Hellige Ånd – en himmelsk “sky” som gir ledelse, beskyttelse og lys i møte med mørke og fiendtlighet. Den Hellige Ånd skiller Guds folk fra verden og fungerer som en kilde til trøst og styrke, på samme måte som skyen skilte Israel fra Egypt.

Dåpen i havet:
Guds folk måtte gå gjennom Rødehavet på tørr grunn. Dette er et tydelig bilde på dåpen i vann: tro og lydighet åpner veien gjennom vannet, mens manglende tro bringer undergang, som med egypterne som fulgte Israel. Den kristne dåpen er derfor både et skille fra synd og en offentlig bekreftelse av tro, som markerer en overgang til et nytt liv under Guds ledelse. Vannet skiller den troende fra fortidens slaveri og gir adgang til et liv med nye lover, nye mål og en ny leder – Kristus.

Vedvarende næring: Mat og drikke

Til forskjell fra dåpen, som er en engangsopplevelse, gir Gud også sitt folk vedvarende næring for å opprettholde livet i pilegrimsreisen.

Åndelig mat – manna:
Manna som daglig falt fra himmelen blir et bilde på Guds ord (Matt 4:4; Joh 6:51). Den troende skal nærer sin sjel kontinuerlig gjennom Skriften – regelmessig, individuelt og tidlig på dagen – for å opprettholde åndelig liv.

Åndelig drikke – vann fra klippen:
Vannet som strømmet fra klippen, Kristus selv, gir et bilde på Den Hellige Ånds vedvarende virksomhet i troendes liv. Jesus beskriver dette som “levende vann” som strømmer fra den som tror på ham (Joh 7:37-38). Den troende må daglig drikke av Åndens fylde for å leve seirende og fruktbart, ettersom kontinuerlig åndelig påfyll skaper et liv som kan gi frukt og lovsang (Ef 5:18-20).

Mønsteret for nytestamentlig tro

Når vi ser på hele mønsteret, fremtrer fem grunnleggende erfaringer for alle troende:

1. Frelse ved tro på Kristi blod – engangsopplevelse som initierer det nye livet.
2. Dåpen i Den Hellige Ånd – engangsopplevelse som etablerer Guds nærvær i troendes liv.
3. Dåpen i vann – engangsopplevelse som markerer en offentlig tilhørighet til Kristus og en endelig adskillelse fra syndens og verdens makt.
4. Daglig mat fra Guds ord – kontinuerlig åndelig næring for sjelens liv.
5. Daglig drikke fra Guds Ånd – kontinuerlig påfyll for styrke, ledelse og fruktskapende liv.

Typologien viser at Gud ikke bare frelser oss fra synd og død, men også sørger for en fullstendig vei til helliggjørelse og daglig åndelig liv. Den gammeltestamentlige historien gir derfor en levende ramme for å forstå nytestamentlig frelse: utfrielse, dåp, og vedvarende åndelig næring er ikke separate eller tilfeldige elementer, men integrerte deler av Guds overordnede plan for sitt folk.

I sum lærer dette mønsteret oss at frelsen i Kristus er både historisk og personlig, engangs og kontinuerlig, en gave som initieres av Guds nåde og opprettholdes av Guds nærvær gjennom Ordet og Ånden.