Tro er et begrep som i dagligspråket brukes på mange forskjellige måter, men i Skriften har det en presis og unik betydning. Den kristne troen er ikke bare en følelsesmessig holdning, et optimistisk håp, eller et intellektuelt samtykke til visse fakta. Den er først og fremst en respons på Guds ord og en handling som begynner i hjertet og virker ut i livet.

Tro definert i Skriften

Hebreerbrevet 11:1 gir oss en bibelsk definisjon som er grunnleggende:

”Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.”

Denne definisjonen innebærer flere ting. For det første understreker den forskjellen mellom tro og håp. Håp peker mot fremtiden og betegner en ventende holdning. Tro derimot er allerede en realitet, forankret i hjertet her og nå. Det er en sikkerhet som virker i menneskets indre og som ikke venter passivt på at noe skal skje. Tro er derfor ikke en mental konstruksjon, men en vital, indre substans som setter i bevegelse både holdninger og handlinger.

Paulus illustrerer dette i 1 Tessaloniker 5:8, hvor tro og kjærlighet betegnes som “brynje” i brystregionen, mens håpet omtales som “hjelm” på hodet. Troen hører til hjertet; håpet til sinnet. Tro virker i hjertet, fører til forvandling og gir kraft til handling. Å tro med hjertet er å tro inn i rettferdighet, ikke bare til rettferdighet (Rom 10:10). Det er en tro som produserer konkret forandring i liv og karakter.

Troen som basert på Guds ord

En sentral dimensjon ved troen er dens ubetingede forankring i Guds ord. Troen er rettet mot det usynlige og det evige. Den bygger ikke på sansene, som er opptatt av det materielle og forgjengelige. Som Paulus skriver: “For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse” (2 Kor 5:7). Troen forholder seg til det som er åpenbart i Guds ord, ikke det som sansene eller erfaringen viser. Den åndelige prosessen er derfor alltid: tro først, syn etterpå. Eksempler som David (Sal 27:13) og Marta (Joh 11:40) viser at troen først skaper overbevisningen og virkeligheten, før sansene kan bekrefte den.

Abrahams liv illustrerer dette klart (Rom 4:17-21). Han aksepterte Guds løfte som sant, selv om hans sanseopplevelser talte mot det. Troen holdt fast på Guds ord, og i Guds tid ble det sansebaserte resultatet i hans liv i samsvar med troens realitet. Dette viser troens dynamikk: først hjerteforankret tillit til Gud, deretter virkelighetens samsvar med Guds løfter.

Tro versus antakelse og menneskesentrert “tro”

Det er viktig å skille bibelsk tro fra antakelse eller menneskesentrerte systemer som “sinn over materie” eller det som kalles Christian Science. Disse bygger på menneskets egen kraft og vilje, snarere enn på Guds ord. Bibelsk tro er derimot Gud-sentrert. Den tar ikke initiativ fra mennesket, men responderer på Guds løfte og overbevisning. Troen er derfor en gave, ikke et menneskelig verk (Ef 2:8-9). Den tar imot, i stedet for å prøve å tilrive seg.

Tro uttrykt gjennom bekjennelse

Tro er ikke bare en indre holdning; den må uttrykkes. Paulus knytter troens hjerte med munnens bekjennelse: “Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse” (Rom 10:10). Bekjennelse, oversatt fra gresk homologia, betyr å si det samme som Gud har sagt. Når hjertet fullt ut tror på Guds ord, vil munnens bekjennelse følge naturlig. Tro uten bekjennelse er ufullstendig og mangler den konkrete virkningen troen skal ha i livet.

Hebreerbrevet 3:1 understreker dette ytterligere: Kristus er den yppersteprest vi bekjenner. Vår bekjennelse på jorden setter Kristi yppersteprestelige tjeneste i bevegelse i himmelen. Det vi bekjenner, åpner for at Kristus kan handle på våre vegne.

Hovedsannheter om bibelsk tro

Oppsummert kan vi skissere de viktigste egenskapene ved tro slik Skriften lærer oss:

1. Troen er et hjertesforhold, ikke en mental godkjenning.
2. Troen gjelder nåtiden, ikke bare fremtiden. Den virker her og nå, og skaper sikkerhet og substans i det indre.
3. Troen fører til konkret forandring. Den er alltid handlingsorientert og transformerer liv, holdninger og erfaringer.
4. Troen er bygget på Guds ord alene. Den ignorerer sansenes vitnesbyrd når dette strider mot Guds løfter, og aksepterer dem kun når de stemmer med Guds ord.
5. Troen uttrykkes gjennom bekjennelse. Den uttaler med munn det hjertet tror, og harmoniserer dermed tro og handling.

Troens natur er med andre ord en dynamisk prosess der hjertet tar imot Guds ord som sannhet, sinnet orienteres mot denne sannheten, og livet uttrykker denne overbevisningen. Tro er både en gave fra Gud og et aktivt livsprinsipp, som setter mennesket i bevegelse fra tvil og usikkerhet inn i tillit, sikkerhet og fellesskap med Gud.