Guddommelig kjærlighet utøst

I denne leksjonen fokuserer vi på det mest sentrale og gjennomgripende resultatet av dåpen i Den Hellige Ånd: utøsingen av Guds egen kjærlighet i den troendes hjerte. Som Paulus skriver i Romerbrevet:

”Guds kjærlighet er utøst i våre hjerte ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.” (Rom 5:5)

Det er avgjørende å forstå hva Paulus mener med ”Guds kjærlighet”. Dette er ikke menneskelig kjærlighet, ikke kjærlighet mellom mennesker, ei heller kjærlighet til Gud. Dette er Guds egen kjærlighet – agape – den høyeste form for kjærlighet, som overgår alle former for menneskelig affekt, fra foreldre- og ekteskapskjærlighet til vennskap og lidenskapelig tiltrekning.

Agape: Guds kjærlighets vesen

Det greske språket skiller mellom flere typer kjærlighet, men ordet agape betegner den kjærlighet som har sin kilde i Gud, og som reflekterer hans vesen. Agape kjennetegner:

Den fullkomne kjærlighet mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Guds kjærlighet til mennesket, som manifesteres i Faderens gave av sin Sønn og Kristi offerdød for syndere.
Den samme kjærlighet som Den Hellige Ånd utøser i hjertene til dem som tror på Kristus.

Johannes beskriver denne forbindelsen tydelig:

”Kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.” (1Joh 4:7-8)

Agape er altså en kjærlighet som bare kan erfars gjennom å være født på ny. Den forvandler menneskets hjerte og gjør det i stand til å elske med samme guddommelige kvalitet som Gud selv. Peter understreker dette når han oppfordrer de nyfrelste til å elske inderlig:

”Elsk hverandre inderlig av hjertet! For dere er gjenfødt… ved Guds ord, som lever og blir.” (1Pet 1:22-23)

Her ser vi at den nye fødsel legger grunnlaget for kjærlighetens manifestasjon, mens dåpen i Den Hellige Ånd øser denne kjærligheten ut i full fylde.

Perfeksjonen i kjærlighetens utøsning

Paulus beskriver i Rom 5:5 at Den Hellige Ånd utøser Guds kjærlighet i hjertet – verbet står i perfektum. Dette er ikke en delvis, gradvis tilstrømning, men en fullstendig utøsning: den troende mottar hele fylden av Guds kjærlighet på én gang. Ingenting holdes tilbake. Den troende trenger ikke å lete etter mer eller forsøke å skaffe mer; alt ligger allerede til disposisjon.

Jesus beskriver dette som ”strømmer av levende vann” som flyter fra den troendes indre (Joh 7:37-39) – en evig tilførsel av guddommelig nåde og kjærlighet, tilstrekkelig for alle livets behov.

Paulus forklarer videre kjærlighetens natur ved Kristi død:

”Mens vi ennå var syndere, døde Kristus for oss.” (Rom 5:6-8)

Den guddommelige kjærligheten handler ikke om det verdige eller fortjente; den gir seg først til dem som står i synd og fiendskap mot Gud. Dette er kjernen i agape: kjærligheten initieres av Gud, ikke som respons på menneskelig fortjeneste. Dette bekreftes av Jesu bønn for sine korsfestere:

”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.” (Luk 22:34)

Og av Stefanus’ siste ord:

”Herre, tilregn dem ikke denne synd!” (Apg 7:60)

Paulus selv illustrerer hvordan Den Hellige Ånd muliggjør en kontinuerlig, overnaturlig kjærlighet, selv for dem som tidligere var hans fiender:

”Min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd, at jeg har en stor og stadig nød i mitt hjerte… for mine brødre.” (Rom 9:1-3)

Kjærlighetens primat blant gaver

Paulus setter kjærligheten over alle åndelige gaver:

”Om jeg taler med menneskers eller englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle… Om jeg har all tro… men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.” (1Kor 13:1-2)

Dette viser at selv de mest åndelige manifestasjonene – tungemål, profeti, visdom og tro – uten agape er meningsløse. Kjærlighetstesten er den endelige målestokken for om Den Hellige Ånds fylde virkelig bor i den troende. Som Johannes konkluderer:

”Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.” (1Joh 4:16)

Kjærlighet er altså både tegnet på Den Hellige Ånds nærvær og uttrykket for hans overnaturlige virke i hjertet. Den er størst av alt – større enn tro og håp – og utgjør hjertet i kristenlivet.

— —

Åndsdåpen kulminerer i at Guds kjærlighet utøses i den troendes hjerte, fullstendig og uten begrensning. Denne kjærligheten overgår alle menneskelige erfaringer av kjærlighet, gir styrke til å leve overnaturlig, veileder bønner, og gjør alle andre gaver og erfaringer meningsfulle. Uten denne kjærligheten mister alle andre manifestasjoner av Den Hellige Ånd sin sanne hensikt.

Romerbrevet 5:5 uttrykker det endelige resultatet av Den Hellige Ånds verk i troendes liv: et hjerte fylt til overflod med Guds egen kjærlighet, en levende, overnaturlig kraft som muliggjør et liv i tro, tjeneste og overgivelse.

De åtte resultatene av dåpen i Den Hellige Ånd vi gjennomgår i noen refleksjoner her på Lukas15 – fra kraft til vitnesbyrd til liv og helse – kulminerer i dette siste, definitive uttrykket: Guds kjærlighet utøst i hjertet. Det er denne kjærligheten som gjør troende i stand til å leve i full overensstemmelse med Guds vilje og som bærer all frukt av Åndens gjerning i livet.