Det finnes en tretthet som ikke lar seg sove bort. Det er den trettheten som setter seg i sinnet etter dager og uker med høyt spenn, tunge prosesser, uavklarte spørsmål og urolig farvann. Når man har stått oppreist i stormen, holdt aksen, og koordinert alt man skal – og så blir det stille.

Det er i den stillheten de mest nakne ærlige ordene kommer:

«Herre, jeg er sliten. Men jeg er din.»

Det er en enorm frigjøring i det lille ordet men. Det flytter tyngdepunktet i livet fra min egen dagsform over på Guds uforanderlighet.

Når svara uteblir

Vi mennesker er programmert til å lete etter løsninger. Vi vil ha strategier, svar, tidslinjer og utfall. Når vi står i uvisshet – enten det gjelder veien videre, lukkede dører eller ansettelsesprosesser som trekker ut – bruker vi enorme mengder energi på å tenke: Hva skjer nå?

Men troen krever ikke at vi har svara. Noen ganger er det mest åndelige vi kan gjøre å innrømme at vi er tomme.

«Selv i stillheten er du, Gud. Jeg har ikke svara, men jeg vet hvem du er.»

Dette er ikke en oppgitt kapitulasjon, det er en tillitserklæring. Det betyr at når min horisont er tåkete, så stoler jeg på Ham som ser klart. Jeg behøver ikke å kjenne morgendagen så lenge jeg kjenner Han som holder den. Guds identitet står fast, selv når min egen kapasitet vakler.

Retten til å være trøtt

Det kristne livet er ikke en kontinuerlig prestasjonsarena. Gud krever ikke at vi skal være opplagte, dynamiske og strategisk smarte i Hans nærvær. Han som formet oss, vet utmerket godt hva slags støv vi er laget av.

At du er trøtt, endrer ikke eierforholdet: Jeg er trøtt, men fremdeles din.

Dette er tillit, for vanlige hverdager – Guds tillit til deg, og din tillit til Ham. Du er ikke din egen sjef på grunn av hva du presterer, leverer eller formidler i dag. Du er Hans fordi Han har plantet sitt eiermerke i deg på forskudd – ja, i sitt bilde skapte Han deg.

Når du ikke har krefter til å holde fast i Gud, kan du hvile i at Han holder fast i deg.

En bønn i stillheten

Herre, Takk for at jeg får lov til å være akkurat så sliten som jeg er akkurat nå, uten at det skremmer deg bort. Takk for at du ikke krever oppsummeringer, analyser eller svar fra meg i dag. Du er Gud, også når det er helt stille og ingenting rører seg. Jeg legger min trøtthet, min uvisshet og min fremtid i dine hender. Jeg er din. Amen.