Vi lever i en tilværelse hvor regnskapene ofte føles brutale. Det finnes dager hvor vi ser oss tilbake på livene våre, på feiltrinnene vi har gjort, på valgene som rev i stykker relasjoner, og på tapene vi har lidd. Da er det utrolig lett å føle at vi har tapt mer enn vi har vunnet.
Fienden – anklageren – hvisker oss i øret at skaden er uopprettelig. Han viser oss alt det som ble ødelagt, det som glapp gjennom fingrene på oss, og de årene som ble stjålet i mørke og villfarelse.
Men midt i denne knugende følelsen av tap reiser evangeliets ufattelige og revolusjonerende regnestykke seg. Det er et regnestykke som sprenger alle menneskelige rammer:
Gud har
for deg
mer enn
djevelen tar
fra deg.
Er synden
stor,
er nåden
større.
Når fiendens regnskap slår inn
Djevelen har bare én egentlig strategi: å stjele, slakte og ødelegge. Han vil ha oss til å stirre oss blinde på det vi mistet. Han vil at vi skal regne på våre egne synder og feiltrinn som om livet var en regnskapsbok i minus, der gjelden aldri kan betales tilbake.
Når vi synder, når vi faller, eller når vi rives med av denne verdens fristelser, etterlater det seg en følelse av å ha tapt terreng. Vi kan sitte igjen med en følelse av at vi har gitt bort så mye av oss selv, av vår verdighet og av vår tid, at vi nå står ribbet tilbake i tilværelsens utkant.
Hvorfor? Fordi vi måler tapet ut fra våre egne begrensede ressurser. Vi tror at det djevelen har klart å røve fra oss, er ugjenkallelige tap som aldri kan erstattes.
Men evangeliets logikk tilhører en helt annen virkelighet. Guds nåde opererer ikke med begrenset beholdning.
Guds overflod versus fiendens tjuvraid
Se på hva Gud har for deg. Det er ikke en knipen, målt porsjon av nåde som tar hensyn til hvor mye du har rotet det til. Det er en overflod.
Når Bibelen snakker om det Gud har beredt for sine barn, bruker den ord som sprenger alle rammer. Han gir oss ikke bare det vi så vidt trenger for å overleve; han gir av sin fulle fylde.
- Om djevelen stjeler et år, har Gud en evighet av gjenopprettelse.
- Om fienden ødelegger en relasjon, kan Gud skape noe nytt og uventet i ruinene.
- Om du har kastet bort dine krefter på falske guder og egne omveier, står Faderen klar med åpne armer for å hente deg hjem med gullring på fingeren og fest i huset.
Gud har alltid mer på lager for deg enn det den som vil deg dypest vondt, noen gang klarer å rane til seg. Fiendens makt er begrenset til denne tidsalders støv og aske. Guds makt strekker seg ut i evigheten, og Hans evne til å gi er uendelig mye større enn djevelens evne til å stjele.
Når synden er stor, er nåden større
Så kommer vi til det dypeste og mest frigjørende paradokset i den kristne tro. For vi vet hvordan det kjennes når samvittigheten våkner. Vi vet hvordan det er å erkjenne sin egen synd.
Vi kan kjenne på en fortvilelse over egne feil: «Er det håp for en som har syndet så mye? Er ikke min feil for stor til at nåden kan dekke den?»
Her møter vi apostelen Paulus’ fantastiske ord fra brevet til romerne: «Der synden ble stor, ble nåden enda større» (Romerne 5:20).
Legg merke til at Paulus ikke sier at nåden ble like stor. Han sier ikke at Gud har et fint balanseregnskap der nåden akkurat veier opp for synden på grammet nær. Nei, nåden overgår synden. Der synden er dyp, dypere og dypest, der flommer nåden over kanten og fyller hvert eneste mørke hull.
Det finnes ingen synd som er større enn Guds tilgivelse. Det finnes ingen skam som er så dyp at Kristi blod ikke kan rense den bort. Du kan aldri synke dypere enn at du faller ned i Hans evige hender.
Løft blikket fra tapet
Har du tapt mye i livet? Har feiltrinn, mørke dager og fiendens herjinger gjort at du føler deg fattig og tom?
Stans opp. Løft blikket bort fra den stjålne fortiden, og se på Han som eier fremtiden.
Djevelen kan ha tatt en bit av livet ditt, men Gud har alt å gi. Synden din kan føles stor og overveldende, men nåden er uendelig mye større.
Ta imot den skamløse, overstrømmende nåden i dag. Du er ikke definert av det du mistet, men av det Han har gitt deg i arv. Gå ut i denne dagen med vissheten om at du er elsket, frelst og båret – hele veien hjem.


Legg igjen en kommentar