Vi lever i et høyt tempo. Hverdagen fylles raskt opp av gjøremål, støy, krav og en endeløs strøm av forventninger. Det meste av tiden går med til å holde skuta flytende i solskinn og godvær, hvor vi navigerer etter kart vi selv har tegnet.
Men livet forblir sjelden speilblankt. Før eller siden skifter været. Horisonten trekker seg sammen, og de stormfulle nettene skyller inn over oss med full styrke. Bølgene slår mot skroget, mørket pakker seg tett rundt båten, og plutselig kjennes alle våre egne strategier håpløst utilstrekkelige.
Det er i de øyeblikkene vi forstår verdien av de stille dagene.
Sannheter du tok ombord
De stille dagene
Strekker det seilet over skipet ditt
Som driver deg gjennom
De stormfulle nettene
La oss se på hvordan de stille dagene ikke bare er pauser, men selve forberedelsen til det vi en dag skal gjennomgå.
De stille dagene er ikke bortkastet tid
Vi har en tendens til å måle verdigheten i livene våre ut fra produktivitet. Hvis vi ikke produserer, fikser, ordner eller presterer, føler vi lett at vi kaster bort tiden. De rolige stundene, morgenkaffen i ensomhet, søndagene uten planer eller de ukene hvor alt flyter i et rolig tempo, kan virke ubetydelige.
Men det er på disse stille dagene skipet vårt rustes opp.
Det er da vi setter av tid til å lytte til Guds røst, uten at den overdøves av hverdagens mas. Det er da vi tar ordet, nåden og sannheten om hvem vi er i Kristus, og stuer det ned i dypet av hjerterommet vårt.
Når alt er fredelig, kjenner vi kanskje ikke på det enorme behovet for disse sannhetene. Vi tror nesten vi kan klare oss uten. Men de stille dagene er ikke til for øyeblikket alene; de er en investering i det som kommer.
Å ta sannheten ombord
Å ta noe ombord handler om mer enn bare å høre på det. En sjømann som bare ser på seilet fra kaien, kommer ingen vei når stormen reiser seg. Seilet må heises. Utstyret må sikres. Lasten må stues forsvarlig.
Å ta sannheter ombord i de stille dagene betyr å la evangeliet synke ned i kjernen av hvem du er.
- At du er elsket uten betingelser.
- At dine synder er tilgitt og naglet til korset.
- At du er båret av en nåde som ikke svikter når bakken forsvinner.
Når du fyller sinnet og sjelen med disse faste punktene i rolige tider, blir de til et åndelig lager du kan tære på når mørket senker seg. Du bygger en indre motstandskraft som du ikke visste du trengte.
Når de stormfulle nettene kommer
Så slår stormen til.
Kanskje rammes du av dyp sorg, et knust hjerte, en uventet krise eller en indre åndelig tørke som gjør at himmelen virker som kobber. I stormen har vi sjelden kapasitet til å sette oss ned og studere dypsindige sannheter. Panikken griper tak i oss, bølgene tårner seg opp, og kreftene svinner hen.
De stille dagenes sannheter strekker det seilet over skipet ditt som driver deg gjennom de stormfulle nettene.
Du trenger ikke å finne opp troen på nytt midt i stormen. Du trenger ikke å prestere en dyp innsikt når bølgene herjer. Det er da seilet som ble heist i de stille dagene, fanger vinden fra Guds Ånd.
Selv når du ligger nede i kahytten og skjelver, og du knapt klarer å be, er det de sannhetene du tok ombord da solen skinte, som nå fanger den usynlige brisen og bærer skipet ditt fremover. Seilet er der. Nåden holder. Båten driver ikke hjelpeløst i avgrunnen; den føres trygt gjennom natten.
Bruk de stille dagene vel
Lever du i en stille dag akkurat nå? Er det et pusterom i livet ditt hvor hverdagen går sin rolige gang?
Ikke ta det for gitt. Bruk tiden til å fylle hjertet med Guds ord. Ta sannhetene ombord. Hais seilet mens det fremdeles er vindstille, slik at du er rustet den dagen stormen melder sin ankomst.
Og står du midt i den stormfulle natten nå?
Fortvil ikke. Se etter seilet som ble heist for lenge siden. La den nåden du tok med deg inn i de stille dagene, få bære deg gjennom mørket. For natten skal vike, og solen vil garantert gry over et hav som har stilnet.


Legg igjen en kommentar