Troen utgjør ikke bare et prinsipp for daglig liv og praktiske handlinger; den er også selve kjernen i menneskets forhold til evighetens realitet. I den bibelske fremstillingen er frelse ikke et abstrakt ideal, men et konkret resultat av tro på bestemte fakta som Gud har åpenbart. Evangeliet – «de gode nyheter» – beskriver denne frelsens vei. Det består ikke i emosjonelle opplevelser eller subjektive følelser alene, men i en rasjonell og klar forståelse av konkrete hendelser som Gud har gjennomført i Kristus.
Evangeliets fakta
Paulus gir oss en presis oversikt over evangeliets innhold i Rom 4:23-25 og 1Kor 15:1-4. Disse tekstene fremhever fire grunnleggende fakta som utgjør evangeliet:
- Kristus ble gitt av Gud Fader til å lide døden for våre synder. Dette understreker at frelsen er et resultat av Guds initiativ og Kristi offer, ikke menneskelig fortjeneste.
- Kristus ble begravet. Begravelsen bekrefter døden som en historisk realitet og viser at Kristus faktisk gjennomgikk konsekvensene av menneskelig synd.
- Gud reiste Kristus opp fra de døde på den tredje dag. Oppstandelsen er garantien for seieren over synd og død og viser Guds makt til å gi liv.
- Rettferdighet fra Gud til den troende. Den som tror på disse fakta, blir tilregnet rettferdighet; frelsen består ikke i egen innsats, men i tillit til Guds handlinger.
Disse fakta er fullstendig forankret i Skriften, både i Det gamle testamentet gjennom profetiene og i Det nye testamentets historiske vitnesbyrd. Evangeliet er dermed både objektivt – det skjedde faktisk – og subjektivt – det må mottas i personlig tro.
Fra intellekt til hjertets respons
Det er viktig å skille mellom sinnets tro og hjertets tro. Sinnets tro består i en intellektuell aksept av evangeliets fakta; hjertets tro innebærer en personlig, aktiv respons. Hele Nytestamentet understreker at frelse kun kan oppnås gjennom denne hjertelige responsen.
Paulus beskriver denne responsen som både enkel og konkret. I Rom 10:8-13 fremhever han at frelse kommer ved:
- Å påkalle Herrens navn,
- Å bekjenne troen høyt,
- Å ta imot Kristus personlig.
Jesus selv beskriver responsen som enkel og umiddelbar: «Kom til meg» (Matt 11:28), «Drikk det vann jeg vil gi» (Joh 4:14, 7:37), eller «Åpne døren for meg» (Åp 3:20). I hver situasjon brukes en handling som alle kan forstå og utføre. Troen er derfor aktiv og personlig; den kan ikke overføres eller påtvinges av andre. Hver sjel må respondere selv.
Johannes beskriver dette som «å ta imot Kristus» (Joh 1:11-13), hvilket resulterer i at man blir Guds barn, eller «født på ny» (Joh 3:3). Uten denne personlige, konkrete responsen kan ingen få del i Guds rike. Troen til frelse er ikke abstrakt; den krever en konkret handling – å påkalle, komme, drikke, ta imot, eller lukke hjertet opp for Kristus.
Troens praktiske implikasjon
Tro til frelse er derfor både enkel og dypt gjennomgripende. Den krever ingen spesielle religiøse ferdigheter, men et personlig og ærlig svar. Evangeliet presenteres alltid som et løfte, ikke som en betingelse for prestasjon: «Alle som Faderen gir meg, kommer til meg» (Joh 6:37). Troen er kanalen gjennom hvilken Guds gjerninger blir virkelighet for mennesket. Den som responderer, opplever frelse som et fullstendig resultat av Guds nåde.
Dette understreker også menighetens og forkynnerens ansvar: Evangeliet må formidles med klarhet og presisjon, slik at hvert menneske får mulighet til å ta en personlig beslutning. Enhver annen aktivitet i kirken blir sekundær hvis evangeliet ikke presenteres tydelig, for frelsens realitet står i sentrum av Guds plan for mennesket.
— —
Tro til frelse kombinerer objektiv sannhet med personlig respons:
- Objektivt: Kristi død, begravelse, oppstandelse og Guds tilregnelse av rettferdighet.
- Personlig: Hver enkelt må påkalle, komme, drikke, ta imot og åpne sitt hjerte for Kristus.
Denne troen er både enkel og dypt fundamentert; den sikrer ikke bare evig liv, men skaper et liv som begynner her og nå, preget av Guds nærvær og sikkerhet. Det er derfor evangeliets budskap må mottas som et konkret kall til handling: Tro, bekjenn, ta imot – og bli født på ny.


Legg igjen en kommentar