Vi har alle opplevd det. Jobben du ikke fikk, forholdet som tok slutt, eller døren som smekket igjen rett foran nesen på deg akkurat idet du trodde du var i mål. I øyeblikket føles det som et nederlag. Det gjør vondt, det skaper tvil, og vi spør gjerne: «Hvorfor, Gud?»
Men så går det uker, måneder, kanskje år. Du ser deg tilbake, og plutselig slår det deg med voldsom kraft: Det som ikke gikk min vei, gikk faktisk min vei.
Guds perspektiv vs. vårt perspektiv
Som mennesker ser vi bare det neste skrittet på veien. Vi tegner opp kartet vårt basert på det vi tror er best for oss. Men Guds ord minner oss om i Jesaja 55,8–9:
«For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Når Gud sier «nei» til våre bønner, er det sjeldent en avvisning. Ofte er det en beskyttelse. Det er Hans måte å omdirigere oss på, fordi Han ser stormene som ligger lenger fremme på den veien vi så gjerne ville gå. De lukkede dørene tvinger oss til å snu oss i en ny retning – Hans retning.
Tillit i ventetiden
Det krever enormt mye mot å takke Gud for det som ikke skjedde. Det er lett å prise Ham når bønnesvarene kommer nøyaktig slik vi bestilte dem. Men den virkelige, modne troen formes når vi kan stå i skuffelsen og si: «Herre, jeg forstår ikke dette nå, men jeg stoler på at du har kontrollen.»
I Romerne 8,28 står det et av Bibelens mest siterte, men kanskje også vanskeligste løfter:
«Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.»
Legg merke til at det ikke står at alt som skjer er godt i seg selv. Men Gud har en helt unik evne til å veve sammen skuffelser, feilsteg og brutte drømmer til noe som til slutt blir til det gode for oss. Han bruker omveiene våre til å forme karakteren vår, styrke vår avhengighet av Ham, og lede oss til steder vi aldri ville funnet på egen hånd.
En arkitektur vi ikke ser
Noen ganger må et fundament rives for at noe mer solid skal bygges. Det vi opplever som et tap, er i realiteten at Gud rydder plass.
Neste gang du står foran en låst dør, eller opplever at planene dine faller fra hverandre: Pust med magen. Hvil i at Han som teller hvert hårstrå på hodet ditt, også har kontroll på livsløpet ditt. Noen ganger er Guds største velsignelse de bønnene Han ikke hørte, og den veien som ikke ble slik du hadde tenkt.
For til syvende og sist var det nettopp slik det gikk din vei – Hans vei.


Legg igjen en kommentar