Hebreerne 6:1-2 gir oss grunnvollen for kristen lære, en struktur som omfatter seks fundamentale sannheter: omvendelse fra døde gjerninger, tro på Gud, lære om dåp, håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. Den tredje av disse, dåpen, er ikke bare et ytre ritual, men en læresetning med dyp teologisk betydning. For å forstå dens essens, må vi starte med selve verbet som ligger til grunn: det greske baptizo.

Lingvistisk analyse av «baptizo»

Ordet baptizo er sammensatt og kausativt. Det er bygget på roten bapto, som i sin enkelhet betyr «å dyppe» – å senke noe helt ned i en væske og deretter ta det opp igjen. Den kausative formen baptizo betegner derfor «å få noe til å bli dyppet» eller «å forårsake at noe dyppes». Denne betydningen er konsekvent i nytestamentlig gresk og kan verifiseres gjennom flere steder i NT:

• Luk 16:24 – Den rike mannen ber om at Lasarus skal dyppe fingertuppen i vann for å lindre hans smerte.
• Joh 13:26 – Jesus dypper brødstykket og gir det til Judas som tegn.
• Åp 19:13 – Jesu kledning beskrives som «dyppet i blod», et bilde på fullstendig forpliktelse og offer.

Sterke støtte for denne forståelsen finnes også i Strong’s Exhaustive Concordance, som definerer bapto som «å dekke helt med væske, å dyppe». Prefikset em- eller en-, som gir oss formen embapto, forsterker handlingens fullstendighet: å «dyppe inn i» – og brukes tilsvarende i Matt 26:23, Mark 14:20 og Joh 13:26.

Lingvistisk sett bekrefter også klassisk gresk og sekulære forfattere som Platon, Plutark og Hippokrates betydningen av å «dykke» eller «dukke under», noe som viser kontinuitet fra 400 f.Kr. til NTs tid.

Dåpens karakter: total og overgang

Fra den lingvistiske analysen følger to viktige prinsipper for enhver dåp:

1. Totalitet: Hele personen – kropp, sjel og ånd – er involvert i handlingen. Dåpen er ikke delvis eller symbolsk; den representerer fullstendig overgivelse.
2. Overgang: Dåpen markerer et skifte fra en tidligere tilstand til en ny. Den fungerer som en dør som åpnes inn til et nytt liv i Kristus, der den gamle tilværelse er bak døren, og det nye livet begynner.

Dette mønsteret finner vi allerede i GT, for eksempel ved Israels dåp i Moses: de gikk gjennom vannet i Rødehavet og ble «døpt til Moses» (2Mos 14:1ff; 1Kor 10:1ff). Dette var et overgangsritual som symboliserte frigjøring og ny start.

Typer dåp i NT

Hebreerne 6:2 bruker flertall, og dette indikerer at NT omtaler flere former for dåp. En nærmere studie viser at det finnes fire typer:

1. Johannes-dåpen i vann: Et ytre tegn på omvendelse og syndsforlatelse (Mark 1:4).
2. Lidelsens dåp: Jesus omtaler dette som sin egen dåp (Luk 12:50; Mark 10:38). Dette refererer til overgivelse til lidelse og martyrskap, et personlig og åndelig nivå som ligger utover grunnleggende studier.
3. Kristen dåp i vann: Utføres i treenighetens navn (Matt 28:19) og markerer troendes inngang i Kristi fellesskap. Her skilles den klart fra Johannes-dåpen ved å være forankret i den treenige Guds autoritet.
4. Dåp i Den Hellige Ånd: Jesus lover disiplene en indre utrustning med kraft til å være vitner for ham (Apg 1:5, 8). Her fungerer dåpen som et overnaturlig innsettelse i tjeneste, der Den Hellige Ånd fyller og leder den troende.

Sammenheng og teologisk betydning

Dåpen, forstått som «dypping», er derfor ikke bare et fysisk ritual, men en helhetlig handling med dypt åndelig innhold:

• Den uttrykker fullstendig overgivelse av menneskets hele vesen til Gud.
• Den markerer et overgangsøyeblikk, der troende går fra synd og gammel tilværelse inn i Kristi liv og fellesskap.
• Den viser både ytre og indre realitet: vann for synlig og åpenbar handling, Ånden for indre forvandling.
• Den forbereder den troende for tjeneste og fellesskap i Guds rike.

Lingvistikk, historisk bruk og NTs teologi peker alle på en enhetlig forståelse: Dåp handler om dyptgående, total overgivelse og inntrenging i det nye livets dimensjon i Kristus. Den er både et personlig ritual og en offentlig manifestasjon, et tegn på tro, omvendelse og mottakelse av Guds nåde.

— —

Verbet baptizo gir oss nøkkelen til å forstå dåpens dypeste mening: å bli dyppet, å bli senket ned og løftet opp i en ny virkelighet. NT lærer oss at dette gjelder både den ytre handlingen (vann) og den indre forvandlingen (Den Hellige Ånd). Dåpen er derfor grunnleggende for kristen identitet: den er total, overgangsorientert, og uttrykker både lydighet, tro og fullstendig overgivelse til Gud.