Eg heiv mine ord så høgt eg kunne
Likesom snøret vart senka i djupt i djupet
Med krok
Og makk
Å, om eg berre fekk fanga deg
I ditt eige løfte
Og trekka deg inntil meg
I mitt mørker
Du beit ikkje på
Same ka eg la på av lovord og lovnader store
Du let deg ikkje fanga
So lot eg mine ord falla
Høyra dei knustes mot steinlagte dagar
Eller trilla ned i grøfta av manglande svar
Du var berre stille
Men ljos
Nok


Legg igjen en kommentar